Høringssvar - adgangsregulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak for fartøy under 11 meter

utror nappNorges Kystfiskarlag har besvart høringen om adgangregulering av rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak for fartøy under 11 meter, som ble sendt ut på høring av NFD 23. januar i år.

Høringen, som er en innstilling fra arbeidsutvalg nedsatt av Landsstyret i Norges Fiskarlag, har i sin rapport om regulering av fisket etter reker i Skagerrak og Nordsjøen vedtatt forslag om blant annet:

- Lukking av fartøygruppen under 11 meter
- Adgangsbegrensning i fartøygruppen under 11 meter lukket gruppe, der eier og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet
- Krav om at fartøy (og eier) har fisket minst 3 tonn reker i løpet av de tre siste år (2012,2013,2014 i rapporten).

Begrunnelsen for nedsetting av arbeidsgruppen og påfølgende forslag utarbeidet av denne var i følge Norges Fiskarlag en stadig kapasitetsøkning i fartøygruppen under 11 meter, uten deltakerbegrensning, samt strukturutvikling i fartøygruppen over 11 meter.

Nærings- og fiskeridepartementet har forut for høringsrunden bragt på det rene at begrunnelsen om kapasitetsøkning i den minste fartøygruppen ikke er reell, da det dreier seg om en økning på to fartøy i åpen gruppe over den siste seksårsperioden. Med bakgrunn i dette faktum baserer høringen seg på hypoteser som ikke har rot i virkeligheten, og avvises derfor på det sterkeste av Norges Kystfiskarlag.

Norges Kystfiskarlag har følgende kommentarer til forslagene:

  • Norges Kystfiskarlag støtter ikke en lukking av fartøygruppen under 11 meter.
  • Norges Kystfiskarlag støtter ikke en adgangsbegrensning i fartøygruppen under 11 meter lukket gruppe, der det foreslås at eier og høvedsmann må være ført på blad B i fiskermanntallet.
  • Det må fortsatt være mulig for blad A og blad B fiskere å fiske reker.
  • Blad A fiskere som pr. i dag er inne i rekefiske må, dersom det mot vår tilrådning vil bli foretatt en lukking, få fortsette gjennom en dispensasjonsordning. Den dagen de avvikler fisket skal fartøyet med rettigheter overdras til blad B fiskere.

Norges Kystfiskarlag ønsker ikke et aktivitetskrav for å kunne delta i rekefisket. Dersom det mot vår tilrådning stilles et slikt krav skal det være nok å ha levert reker, uavhengig av kvantum.

Våre kommentarer har for øvrig vært spilt inn skriftlig på bakgrunn av enstemmige styrevedtak angående denne saken i forkant av reguleringsmøtene i juni og november i 2016. I sakspapirene fra reguleringsmøtet i juni, punkt 4.12.4 - forslag om fremtidig regulering av rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak står det presisert «når det gjelder forslagene om lukking, aktivitetskrav knyttet til en lukking etc., så vil dette bli behandlet i en separat prosess». At Fiskeridirektoratet ved høstens reguleringsmøte hadde kommet fram til at man støttet Norges Fiskarlag sitt forslag om lukking uten at Norges Kystfiskarlag var gjort kjent med prosessen som har resultert i denne anbefalingen, gir oss grunn til å stille spørsmålstegn ved den faglige vurderingen som er blitt gjort fra Fiskeridirektoratets siden i denne saken. Dette svekker etter vårt syn høringsprosessen og gjør at høringsinstansene i denne saken har et snevert kunnskapsgrunnlag å basere sine synspunkt rundt.

Konsekvenser for fartøy som berøres av forslaget

Ved gjennomgang av fartøy som potensielt vil bli berørt av en lukking per i dag, viser fangststatistikk at i alt 36 fartøy under 11 meter har levert fangst under 3 tonn, som er aktivitetskravet som ligger til grunn for full kvotefaktor i forslaget fra Norges Fiskarlag. Siden det er denne andelen av fartøy som ønskes fjernet med begrunnelse i kapasitetsøkning, er det nærliggende å se nærmere på hvilken kapasitet fartøyene har representert den senere tid. Spesielt ettersom gruppen av fartøy/fiskere ikke er representert i arbeidsgruppen eller nærmere omtalt i høringsforslaget.

Total rekefangst for alle fartøy i rekeflåten er 19.154 tonn de tre siste år. Fartøyene som i denne perioden har levert under 3 tonn sto for en andel på 24 tonn som tilsvarer 0,1 % av totalfangsten. At dette knippet av fartøy skal utgjøre en trussel stor nok til å rettferdiggjøre en lukking av rekefisket for den minste fartøygruppen, vil ikke Norges Kystfiskarlag gå med på.

Lukking av rekefisket under 11 meter vil føre til at de som er nært ressursene og livnærer seg av blant annet rekefiske i disse områdene, taper rettigheter og driftsgrunnlag. Dette dreier seg i hovedsak om et miljøvennlig og bærekraftig fiske med små båter, hvor det fiskes mindre kvantum av flere fiskeslag som selges ferskt ved kai eller leveres til lokale sjømatbedrifter. Rekefisket utgjør for disse fiskere en del av driftsgrunnlaget, hvorpå en lukking vil innebære at de mister en del av sitt økonomiske grunnlag for å kunne fortsette driften.

Norges Kystfiskarlag mener det heller må fokuseres på kvalitet som dagens småskalafiske som eksempelvis kaisalg bidrar til. En lukking av fisket vil trolig føre til sentralisering av fiskerettigheter på færre fartøy som i mindre grad leverer ferskt og lokalt råstoff som den minste fartøygruppen i dag har mulighet til.

En fjerning av den minste fartøygruppen er etter vår mening ikke nøkkelen til en kapasitetsreduksjon slik Norges Fiskarlag hevder. Faktum er at det er helt andre aktører man bør rette oppmerksomheten mot dersom kapasitetssituasjonen i flåteleddet på noen måte truer rekebestanden. Lukkinger i andre viktige fiskerier har ført til en kapasitetsøkning som hverken næringen, forvaltningen eller naturen er tjent med. Før man vurderer å lukke rekefisket må forvaltningen og forskningen evaluere de lukkinger som har vært gjort tidligere. En slik evaluering må sees i en større sammenheng, som betrakter de biologiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser en lukking vil medføre.

Konsekvenser for rekruttering

Åpne grupper har tradisjonelt fungert som en viktig arena for rekruttering av nye fiskere. En lukking av rekefisket vil i realiteten sette en strek for rekrutteringen av rekefiskere i sørøst, da kapitalkostnaden ved etablering vil være så krevende at dette utelukkende vil være mulig for et fåtall pengesterke aktører. En slik utvikling har man sett tendenser til i andre fiskerier, og er en utvikling som etter vårt syn ikke er ønskelig.

Norges Kystfiskarlag registrerer at det i høringsforslaget stilles spørsmålstegn ved om det for fremtiden er ønskelig med nyetableringer av små fartøy i rekefisket. Til dette spørsmålet er Norges Kystfiskarlag grunnleggende uenig.

Det har i lang tid vært bred enighet blant både næringsorganisasjoner og fiskerimyndigheter om at det er ønskelig med en differensiert flåtestruktur i norske fiskerier. Således oppfattes dette utsagnet som et taktskifte fra Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet som må diskuteres på et overordnet nivå før man konkluderer med en eventuell nødvendighet av en slik utvikling i et enkeltstående fiskeri.

Debatten om lukkinger av fiskerier må diskuteres på et prinsipielt grunnlag

Norges Kystfiskarlag mener at adgangsregulering først og fremst må vurderes ut i fra ressurs- og kvalitetshensyn, i tillegg til aspektet om samfunnsmessig og sosial bærekraft, jf. formålet med Deltakerloven og forvaltningsprinsippene i Havressursloven.

Det må foreligge reelle behov før man adgangsregulerer et hvilket som helst fiskeri, hvor fiskeinnsats må justeres i forhold til bestandssituasjon. Det er deltakerloven som skal legge grunnlaget for reguleringen, gjennom en bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene, økt lønnsomhet og verdiskapning for flest mulig, gjennom bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene. Dette innebærer at lokale fiskere skal ha tilgang til lokale fiskeressurser, jf. FN sitt nærhetsprinsipp. I tillegg til dette har myndighetene et ansvar for å sikre seg om at adgangsreguleringer også vurderes i lys av rekrutteringsmuligheter for kommende generasjoner, og ikke bare fiskere som er inne i næringa for øyeblikket.

Nærings- og fiskeridepartementet er tydelig på at lukking og adgangsregulering av fiskeri er en betydelig inngripen i allemannsretten, som trolig vil påføre de som ønsker å starte opp fiske en større kapitalkostnad. Norges Kystfiskarlag registrerer at Fiskeridirektoratet nylig i høringen om regulering av leppefisk uttrykte det samme, hvorpå man presiserte at en eventuell adgangsregulering ville kreve en grundig vurdering av behovet for å lukke fisket og konsekvensene dette har for både fiskere og kjøpere.

Ovennevnte tydeliggjøres med andre ord som et avgjørende prinsipp i reguleringen av leppefisk som er et relativt nytt fiske. Vurderingen av dette prinsippet synes å være irrelevant i reguleringen av reker, som til gjengjeld er et fiske med lang historisk betydning og tradisjoner langs kysten. Det er derfor et stort paradoks at Fiskeridirektoratet gikk inn for en lukking i tråd med Norges Fiskarlag sitt forslag fra og med 2017, uten behov for en tydeligere utredning av konsekvensene av dette. Videre utgjør konsekvensene av forslaget en forvaltningsmessig forenkling for Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratet skal være faglig uavhengig å gi råd basert på beste kunnskap gjennom erfaring eller forskning, samt gi råd til politisk ledelse basert på beste faglige skjønn. Forvaltningen skal legge fram ulike alternativer, begrunne disse og illustrere konsekvenser av de ulike alternativene. Det er ingen overdrivelse å si at Fiskeridirektoratet har forsømt sitt ansvar så langt i denne saken.

Norges Kystfiskarlag har forståelse for at det kan oppleves frustrerende for fartøy over 11 meter som har (over)investert i sitt kvotegrunnlag gjennom strukturkvoteordningen, men det er ikke myndighetenes ansvar å sørge for lønnsomhet for enkeltpersoner eller rederi. Myndighetenes ansvar må være å sørge for langsiktige og bærekraftige rammevilkår for alle deler av flåten og alle deler av næringa. Så får det være utøvernes ansvar å tilpasse investeringer forsvarlig ut i fra de rammene som er gitt. Lukking av fiskerier som utelukkende baserer seg på faktorer som dette og forenkling i forvaltningen kan ikke alene rettferdiggjøre lukkinger i fiskeri som diskriminerer en enkeltstående fartøygruppe. Dessverre bærer arbeidsgruppens rapport og Fiskeridirektoratets anbefaling til nærings- og fiskeridepartementet preg av svært snevre begrunnelser med en manglende helhetlig vurdering.

Konklusjon

Norges Kystfiskarlag kan ikke akseptere en lukking eller adgangsregulering av fisket etter reker i Nordsjøen og Skagerrak for fartøy under 11 meter basert på de begrunnelsene som er fremmet av Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet, da forslagets faktagrunnlag både er feilaktig framstilt og mangelfullt utredet. Adgangsbegrensninger og lukkinger må diskuteres på et overordnet nivå gjennom en debatt som inkluderer berørte parter, med tydelige målsetninger som blant annet tar sikte på å: 1) opprettholde en variert flåtestruktur, 2) sikre en strategi for et vellykket generasjonsskifte i rekefisket (og andre fiskerier), 3) gjennomføre konsekvensanalyser av tidligere lukkinger av fiskeri og undersøke hvilken bestandsmessig, samfunnsmessig og økonomisk betydning dette vil ha.

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.