Sjark og struktur

vedkaiRambergSteinar Friis, fylkestingsrepresentant for Senterpartiet i Nordland, tar i et leserinnlegg et oppgjør med de deler av hans eget parti som går inn for strukturering av den minste flåten.

 

vedkaiRamberg Litt om sjark og struktur

Jeg ser i fiskeribladet at skips- og kvotemegler Freddy Mikkelsen flagger det han oppfatter som Senterpartiets syn på disse spørsmål.

Uten å påstå at man har peiling på alt med små skrift i nevnte partis program, tillater undertegnede seg allikevel å tro at den gamle fløytlinefisker herr Mikkelsen, i vanvare har rotet seg borti et høyreprogram – fra salige Ludviksens dager.

Nok om det.

Antall norske fiskefartøy med deltakeradgang eller konsesjon er pr. dags dato ca 2800. Vel halvparten av disse, 1560 fartøy, er under 11 meter største lengde. Av disse 1560, er ca 1200 hjemmehørende i den nordlige landsdelen. I så måte kan man si at kystfisket har en sentral posisjon i våre kystsamfunn. Senterpartiet vil at dette antallet skal stå seg og gjerne økes, slik at kystfisket fortsatt kan få være en av bærebjelkene i våre kystsamfunn. Derfor er kravet om lønnsomhet og mer torsk å fiske på for disse fartøyene viktig og riktig. I likhet med mange andre, har senterpartiet erfart og uttalt at den strukturtilpasning som allerede er gjort i den litt større kystflåten – i stor grad har virket mot sin uttalte målsetting og hensikt. Å se på strukturering som eneste mulighet for lønnsomhet i flåten under 11 meter, vil derfor etter partiets mening bare gjøre vondt verre for alle parter.

Senterpartiet krever derfor at sentrale myndigheter utreder alternativer til dagens strukturkvoteordning.
Et eksempel:
Et 10–11 meters fartøy har i år ca 33000 kilo kappet torsk til rådighet, i et system med 35 % overregulering. Erfaringsvis forsvinner overreguleringen når det struktureres, slik at fartøyet her, uten overregulering ville sittet igjen ca 21000 kilo kappet torsk. Kjøper man en tilleggskvote (21000 kilo) for å strukturere inn, skal 20 % av denne (4200 kilo) tilfalle det man kaller fellesskapet. Etter å ha kjøpt ( noe dyrere enn i dag når handelen har tatt seg opp hos meglerne) og strukturert inn en 10 meterskvote, har altså fartøyet økt sin torskeandel med hele (21000+16800) – 33000 = 4800 kilo

 Et annet eksempel:
Tilfør flåtegruppen under 11 meter 10-12000 tonn torsk, og oppnå en økning på 10 -12 tonn pr fartøy på slik måte.

Hvis alle parter legger like stort press på myndighetene for å få dette til, som det råkjør som er iverksatt for å få i gang et struktureringsopplegg - er dette fullt mulig.

For å sikre norsk havfiskeflåte ressurstilgang i andre lands farvann benytter Norge om lag 22000 til 28000 tonn torsk hvert år. Rent praktisk innebærer dette at kystflåten får redusert sitt driftsgrunnlag for at havfiskeflåten skal få utvidet sitt driftsgrunnlag. Her burde det være noen tusen tonn å hente tilbake til kystflåten. Så får heller havfiskeflåten gjøre opp for seg av egen kvote Det samme gjelder ordningen hvor Norge avsetter 7000 tonn til forsknings og overvåkingsformål. Det bør vær noe å hente innenfor den ordningen også. Historisk sett er det ikke så lite fisk i systemet.
Norges fiskarlag og avdankede fiskeriministre får si hva de vil.

Det er fordelingen det handler om.
Og helt riktig godeste Mikkelsen:
Det handler også om sikkerhet for fiskerne, og en miljøvennlig driftsform.
Det handler om fisk til sjarkflåten slik at denne kan bli lønnsom.
Det handler om puls og blodomløp i våre kystsamfunn.

Steinar Friis
medlem Senterpartiet

strukturering, steinarfriis, leserinnlegg

  • Opprettet .
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.