Trålerråstoff gjør norsk industri ulønnsom

traalerLNår trålrederiene motsetter seg leveringsplikten, faller det politiske grunnlaget for kvotefordelingen med 30 % til trålerflåten bort. Overfør trålkvoten til kystflåten, og industrien kan bli lønnsom og det vil bli skapt aktivitet på kysten, skriver Kystfiskarlagets leder Arne Pedersen i denne uttalelsen.

Den politiske begrunnelsen for å dele den norske totalkvoten på torsk med sytti prosent til kystflåten og tretti prosent til trålerne var at trålerråstoffet skulle sikre arbeid og inntekt til fiskeindustriarbeiderne langs kysten – i Norge. Nå motsetter trålerrederne seg leveringsplikten. Begrunnelsen for å opprettholde fordelingen mellom kyst- og trålerflåte er dermed underminert. Direktørene i Norway Seafood utbasunerer armod dersom de må kjøpe råstoffet fra sine egne trålere.
Vi mener at med adgang til fiskekvote følger også med et samfunnsoppdrag. De viltlevende ressurser i norsk farvann bør komme norskekysten til gode i form av arbeid og inntekt til dem som lever der. Den viltlevende fisken tilhører, som kjent, det norske folk i felleskap. Fortsatt er et kystfiske lønnsomt og fortsatt er det både ønskelig og lønnsomt å videreforedle fisk i Norge. Det må være et mål for norsk fiskerinæring at en større andel av norsk fisk videreforedles i Norge.
Norway Seafood er Røkke-systemets fiskeindustri. Aker Seafood er Røkkes trålerrederi. Disse to selskapene var opprinnelig et og samme system. Fortsatt er de det, selv om de juridisk er skilt fra hverandre. Nå får vi vite at dersom man i Røkke-systemet må kjøpe sitt eget råstoff så vil det ende i konkurs og 650 fiskeindustriarbeider blir uten arbeid. Tidligere har vi fått høre fra samme kant at dersom Norway Seafood kan bruke råstoff fra kystflåten til å ivareta produksjonsansvaret, så vil alt bli såre vel. Det er altså slik – som vi har visst – at råstoff fra kystfiskeflåten er lønnsomt for industrien, mens trålerråstoff derimot vil kunne føre til at 650 arbeidere mister jobben.
Konsulentrapporter konkluderer fra tid til annen at filetindustri ikke er lønnsom. Det er ikke hele sannheten. Nå vet vi at trålerråstoff er for dyr for norsk filetproduksjon og den kommer til å bli dyrere. Det er ikke myndighetenes rammebetingelser, eller planlagte betingelser, som skaper den påståtte ulønnsomheten, men Røkke-systemets egne disponeringer. Systemets planlagte supertrålere er ikke myntet på norsk fiskeindustri.
Dersom trålerandelen overføres til kystfiskeflåten vil landindustrien sikres fersk råstoff. Det blir mulighet for en ny tid, med et nytt grunnlag for å bygge nye moderne kystfiskebåter og som igjen vil skape ny aktivitet på kysten. Det må være i alles interesse å satse på en kystflåte som vil bidra til aktivitet på kysten, i stede for å satse på en trålerflåte som vil rive seg løs fra sitt samfunnsoppdrag. Uansett hva utgangen blir av Norway Seafoods planer, for landbasert fiskeindustri, så er tiden inne for å diskutere fordelingen av totalkvoten mellom trål- og kystflåte på ny. Det er ingen grunn til å holde på andelen fisk til trålerne når samfunnet er bedre tjent med en kystflåte.
Arne Pedersen
Norges Kystfiskarlag

  • Skrevet .
Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.