Leserinnlegg- Alle kystfiskere i vektskåla men med ny omregningsfaktor

Alle kystfiskere  i  vektskåla- men  med  ny  omregningsfaktor.

I et Fiskeriblad kunne man lese en såkalt appell til Kystfiskarlaget
fra styreleder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord:
«Legg prinsippene til side, og slutt dere til det som må bli Nord -Norges Fiskarlag
Vi trenger så sårt Kystfiskarlagets støtte i disse tider.
Det er ikke lenger tvil om at lokomotivet (les Norges Fiskarlag) dundrer i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker»

Vel godeste Roger, vil skulle gjerne tatt i et tak med deg og dine her, men vi i Kystfiskarlaget har ikke noe prinsipp å legge til side.
Imidlertid synes vi det er beklagelig at Fiskarlaget på nytt stikker ut feil kurs, når de planlegger seilas inn i fremtiden.
Slik sett Roger, er vi selvfølgelig «i prinsippet» enig med deg og mange med deg om at Norges Fiskarlag, ikke bare nå, men i årevis har dundret i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker.

Hvorfor det går som det går er en lang historie.
«Det som skjer det skjer - men hvorfor skjer det» - var overskriften på et
avisinnlegg undertegnede skrev for en tid siden.
Innspillet handler om en organisasjon som gjorde sine hoser grønne hos Fiskarlaget allerede i 1967, og som i 1978 fikk fast tilslutning som gruppeorganisasjon i Norges Fiskarlag.
I dag handler det om et pengesterkt Fiskebåt som tilfører Fiskarlaget så mye penger at de med sin private solide administrasjon i ryggen, omtrent fritt kan operere som egen organisasjon - både i og utenfor Fiskarlaget.
Gjennom en slik betydelig frihetsgrad får de følgelig lettvint sine særinteresser fram til rette myndighet.
Lojalitet til landsstyre og landsmøte- kall det den såkalte «tjenestevegen» - er man ikke så opptatt av der i gården.

I motsetning til Fiskebåts «frie tøyler som gruppeorganisasjon» blir derfor
kystfiskerne, gjennom fylkesfiskarlagene, nærmest å betrakte som rene
høringsinstanser for sentralstyret i Fiskarlaget.
I så måte havner man på defensiven, og taper terreng i organisasjonens
arbeid for felles interesser.
Enda kaller Fiskarlaget seg en fagorganisasjon for fiskere.
Sannheten er vel at organisasjonen har utviklet seg til å bli en paraplyorganisasjon for mer eller mindre uavhengige interesser.

Så mot slutten Roger-
Som vår styreleder Arne Pedersen sier til det samme Fiskeriblad:
Det er det utenkelig at Kystfiskarlaget søker seg inn i et Fiskarlag hvor Fiskebåt er i ferd med å forsterke sin dominans.

Kanskje en vei å gå, det fisker Ian Kinsey sier til et senere Fiskeriblad:
Organiser fiskerne i to medlemslag.
Ett for kystfiskerne og ett for havfiskeflåten, gjerne med et Norges Fiskarlag som overbygning eller hovedorganisasjon.
Det er et hav av avstand mellom den alminnelige kystfisker og rederinteressene i Fiskebåt.
Kystfiskarlaget har ryggrad til å diskutere en slik løsning.
Tilsynelatende står det verre til på andre siden.
At Fiskebåt tillater seg å se på saken hver gang de ikke får det som de vil i Fiskarlaget, kjenner vi alle til.
Imidlertid våger ikke gutta der i gården å si fra seg sin status.
Av og til kommer det meget godt med å kunne presentere seg som
gruppeorganisasjon - i Norges Fiskarlag.
Kanskje spesielt når man fremmer sin sak og sitt syn for politikere og myndigheter.

Vel.
Mens vi venter får vi håpe at det ved neste korsveg, når organisering av norske fiskere diskuteres, er vilje til å ta skrittet fullt ut.
Imens anbefales medlemskap i Norges Kystfiskarlag.
Kystfiskarlaget er en organisasjon som mener norsk fiskerinæring skal og må inkludere noe mer enn store rederier.
Derfor har vi fra dag en satt fiskere, fellesskap og kystsamfunn i sentrum
for vårt arbeid.

Steinar Friis
medlem Kystfiskarlaget

Foto av Kyst og Fjord

Tags: steinarfriis leserinnlegg fiskeripolitikk organisasjon fiskebåtredernesforbund norgesfiskarlag

Leserinnlegg - Reder Tøllefsens regnestykker

Reder Tøllefsens regnestykker

Overføring av trålkvoter til kystflåten vil gi store reduksjoner i kapital- og energibruk i norsk fiskeri, skriver Paul Jensen.

LESERINNLEGG
Skrevet av PAUL JENSEN
STYREMEDLEM
NORGES KYSTFISKARLAG
28. august 2017 20:20 (Publisert i Fiskeribladet)

I Fiskeribladet 25. august uttrykker fiskebåtreder Rolf Bjørnar Tøllefsen sin bekymring over konsekvensene hvis SV og andre sjarkromantikere skulle få bedre gjennomslag i fiskeripolitikken. Grunnlaget for Tøllefsens bekymringer ligger i noen egenkonstruerte regnestykker basert på hans egne erfaringer. Jeg vil ikke trekke i tvil hverken Tøllefsens erfaringer eller matematikkferdigheter, men det er nå engang slik at skal svarene ha noen verdi så må regnestykkene settes opp noenlunde i tråd med realitetene.

Overføring med betingelser

Det er normalt at helårsfiskere på veldrevne kystfartøy under 15m. fanger cirka 50-60 tonn torsk per mann (ikke 100 tonn som Tøllefsen synes å trenge) samt 20 - 50 tonn annen fisk per år. Da er inntektene helt greie, med mannslotter på 500 000-900 000 kroner. Den mest nærliggende konklusjonen av Tøllefsens regnestykker er at han gjør en nesten like dårlig jobb som trålerne mht. samfunnsmessig verdiskaping og lønnsomhet.

Det er ingen som mener at trålernes kvoter skal overføres til kystflåten med en gang og uten betingelser. Overføring av trålkvoter til kystflåten vil gi store reduksjoner i kapital- og energibruk i norsk fiskeri. Stiller man strenge kvalitetskrav og krav til helårsdrift ved overføring av kvoter vil vi også få en øket verdi på fisken. Det er mange kystfiskere som er i stand til å gjøre denne jobben, men store kvoteoverføringer krever også at det rekrutteres inn mange nye kystfiskere. Opplæring av nye fiskere kan for eksempel gjøres ved tildeling av lærlingekvoter eller ekstra mannskvoter til veldrevne kystfartøy. Det er også viktig at ledige trålfiskere prioriteres ved tildeling av nye kvoter.

Svakt begrunnet

Tidsperspektivet ved slike kvoteoverføringer er langt, minst 20 år. Det skulle gi tilstrekkelig tid til nedskriving av kvoteverdiene på samme måte som strukturkvotene i kystflåten. Trålerne er også fullt mulig å selge til andre land som ikke har en kyst som er skreddersydd for miljøvennlig og lønnsomt kystfiske, slik vi har det i Norge.

Tøllefsens angst for framtida er svakt begrunnet. Framtidas miljøvennlige og lønnsomme kystfiske har god plass til både Tøllefsen og meg samt mange flere nye kystfiskere. Han har kanskje større grunn til å bekymre seg over dagens høye strukturkvotepriser og at disse skal nedskrives før de tilbakeføres til fellesskapet.

 

Med vennlig hilsen:

Paul Jensen. Sjarkromantiker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag.

 

Les også innlegget fra Rolf Bjørnar Tøllefsen her: Rolf Bjørnar Tøllefsen - Vil du miste havet Fylkesnes

og Togeir Knag Fylkesnes her: Velger du markedet eller ungdommen Rolf Bjørn Tøllefsen?

 

Lagt ut på våre nettsider 30.08.17

Tags: leserinnlegg fiskeripolitikk PaulJensen

Fesk førr framtida- klart budskap fra viktig arbeidsuke

Norges Kystfiskarlag ønsker takke Natur og Ungdom​ for at de nok engang har gjennomført " Fesk førr framtida​ "! Et utrolig viktig tiltak for å gi ungdommer innblikk i den flotte næringa fiskerinæringen er, samt lære de litt om forskjellige retninger næringen kan ende opp i basert på fiskeripolitikken som føres. Norges Kystfiskarlag ønsker på lik linje med Natur og Ungdom flere unge inn i næringen! Vi jobber aktivt for å bevare, samt styrke rekrutteringskvoteordningen, ungdomsfiskeordningen. Videre arbeider vi for å opprettholde åpne grupper med romslige kvoter for blant annet blåkveite, sild, torsk etc, samt hindre den enorme prisøkningen på kvoter (inngangssummen for unge fiskere) ved å holde gruppen under 11 meter fri for strukturering, og hindre den voldsomme strukturering i lukket gruppe over 11 meter.

Det er godt sagt av en av deltakerne her:
- Det er sterkt å møte fiskere og folk som bor i lokalsamfunn som er avhengige av fisken, og høre at de har samme oppfatning som oss. Både om hvordan fiskenæringen utvikler seg, der havfiskeflåten stadig spiser seg innover kystflåten, og om oljeboring utenfor området, sier Jonas Rønning frå Steinkjer Natur og Ungdom​.

Natur og Ungdom med klart budskap

Foto Natur og Ungdom

Les mer om Natur og Ungdom sin arbeidsuke i oppslaget til Kyst og Fjord her:
https://www.kystogfjord.no/nyheter/forsiden/Vil-ha-flere-unge-inn-i-fisket

Skrevet 22.08.17

Tags: rekruttering ungdomsfiskeordningen fiskeripolitikk rekrutteringskvoter NaturogUngdom Feskførrframtida

Når er det egentlig nok kvoter til kvotesamlerne?

Arne Pedersen spør i denne uttalelsen som er var omtalt i "Sett Nordfra": NÅR ER NOK NOK?

Arne Pedersen. Foto: Torbjørn Ittelin (hentet fra Sett Nordfra sin hjemmeside)

"Når er egentlig nok nok? Jeg etterlyser en grundig analyse av hvilke skadevirkninger struktureringa har for samfunnene som taper fiskerettigheter. Og jeg vil ha svar på hvor grensen egentlig går før de ivrigste «kvotesamlerne» er fornøyde.

– Hvorfor stoppe ved åtte kvoter? Hvorfor ikke ti? Og hvilket tall er det vi diskuterer om fem år, når de som har investert i kostbare båter og teknologi må ha enda mer fisk for å få lønnsomhet nok?

Både jeg og Kystfiskarlaget mener noen snart må definere hvor grensene skal gå, istedenfor å stadig komme tilbake med nye krav om grenseflyttinger steg for steg.

Presser grensene

Tidligere har man sagt at tiltakene rundt strukturering gjøres for å sikre lønnsomheten. Men på mange måter er man jo kommet dithen at båtene er så belånte at grensene for lønnsomhet hele tiden skyves.

Deretter går man til ministeren og ber om et kvoteregime som gjør at man kommer i land med opplegget sitt.

Jeg spår en fremtid der kvotesalget eskalerer ytterligere. Og at selv om en del fiskere og rederier kan tjene penger på det, så er ikke dette en utvikling som gagner kysten som helhet.

I tillegg til en utredning om hvor langt kvotesamlingen bør få gå, ønsker jeg også at man analyserer effekten dette har for kysten.

Vi bør få en diskusjon om hvor store skadevirkninger langs kysten vi kan akseptere.

En syk politikk

Det er jo dette som er hele svakheten i struktursystemet – at svakere fiskerisamfunn må vike for hensynet til «den frie tilpasning» for aktørene. Dette truer hele kystkulturen, det er en syk politikk, ikledt andre klær og penere ord.

Så når jeg snakker om «en friere tilpasning», så er det jo ikke de som sliter hver dag på Leknes, i Vardø og i Sørvær jeg tenker på. Lønnsomhet er det jo ingen som er mot, men det er den virkningen strukturpolitikken påfører lokalsamfunnene jeg er imot.

Og vi har jo faktisk lønnsomme samfunn i dag. Det er jo bare å se på hva som skjer åpen gruppe, som er lønnsom fordi kvotene er gratis. Men den type lønnsomhet vil man altså ikke ha.

De som har undersøkt dette, vet at banken og kvotemeglene tar en stadig større andel av verdilinja fra hav til marked. Og spørsmålet er hvorfor Sandberg vil at bank og finans i større grad skal nyte godt av verdiskapningen langs kysten.

Mister kontroll

I et litt lengre perspektiv mener jeg at samlingen av kvoter på få hender kommer til å ende med at norske interesser mister eierskapet til fiskeressursene.

Se for eksempel hva som har skjedd i ringnot, der man har latt det gå så langt at mange mener kvotemarkedet i Norge er for lite.

Vi kan da komme i samme situasjon som da man hevet fylkesbindingene under henvisning til at det var urettferdig at kvote-
eiere i Finnmark ikke skulle få oppnå samme pris for kvotene sine som kvote-eiere andre steder i landet.

Det argumentet kan fort komme til å bli brukt den dagen et større ringnotrederi på Vestlandet skal avhendes og det ikke finnes kjøpere i Norge med kraft nok til å overta. Ønsker vi oss en John Fredriksen som sitter utenfor landets grenser og kontrollerer hele hvitfiskkvota? Er det dette som er Sandbergs drøm om «fri tilpasning»?

————"

Publisert på våre nettsider: 08.08.17

Tags: kvotetak fiskeripolitikk ArnePedersen

Leserinnlegg - hevet kvotetak uten ryggdekning

Vår ref.: Presse 13/2017                          Vår dato: 26.07.17

Leserinnlegg

Sandberg flytter på vedtatte politiske målsetninger uten ryggdekning hos hverken kystbefolkningen eller Storting

Rett før ferien for de folkevalgte vedtok fiskeriministeren å heve kvotetaket for kystflåten. Norges Kystfiskarlag mener Per Sandberg med dette viser at han setter fiskeflåtens frie tilpasning over målsetningen om en differensiert flåte. Det er en differensiert flåte som sørger for arbeidsplasser og bosetting langs hele kysten. Dette vil påvirke kystsamfunnene uheldig ved at man får færre og større fiskebåter som igjen fører til mindre aktivitet på land.

Tags: kvotetak lønnsomhet rekruttering fiskeripolitikk distriktspolitikk

Les mer

Leserinnlegg - Historieløse distriktskvoter

Vår ref.: Presse 14/2017                          Vår dato: 27.07.17

Leserinnlegg

Historieløst forslag om distriktskvoter. Der finnes allerede trålkvoter avsatt til formålet

Nærings – og fiskeridepartementet har nylig lovet ”Finnmark Fisk AS” distriktskvoter. Nå skal kvotene i følge fiskeriministeren tas fra en gruppe eller ”toppen”. Formålet med kvotene er, i følge Nærings- og fiskeridepartementet selv, at de skal bidra med ferskt råstoff på høsten. Kystfiskarlaget ønsker å minne Fiskeriministeren, de folkevalgte og resten av næringen på at det allerede finnes slike kvoter tatt av toppen, nemlig trålkvotene som har vært gitt en gang med plikter om blant annet levering av ferskt råstoff. Hvis ikke trålflåten er i stand til å levere råstoffet slik det var tiltenkt, er det garantert noen i kystflåten som har anledning, og bør få muligheten til dette, mener Kystfiskarlaget. Les mer:

Tags: disktriktskvoter FinnmarkFiskAS råstoff trålplikter

Les mer

På tide å ta tilbake skott som hindrer flytting av kvoter fra liten til stor kyst

fiskeribladetstorliten06.06.17

Næringskomiteen har behandlet den mye omtalte ”instruks-saken” som ble innført av Fiskeriministeren uten noen form for høring. Begrensingene som komiteen nå ber Fiskeriministeren forholde seg til er et steg i riktig retning for å sikre at kvotene til de minste fartøyene forbeholdes den flåten de tilhører, og ikke ”stor-kyst” eller havgående fartøy slik Kystfiskarlaget betegner flåten over 28 meter.

Tags: instruks skott fartøygrupper flåtestruktur

Les mer

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.