Presisering angående sak i Kyst og Fjord uke 49

Knyttet til forrige ukes papirutgave av Kyst og Fjord (uke 49) side 4 og 5, samt tilhørende nettsak med tittel «Vil ikke klare full krabbekvote», ser Norges Kystfiskarlag seg nødt til å klargjøre hva som er lagets standpunkter angående åpen gruppe, kongekrabbekvoter og kystfiskekvote. Dette i tilfelle lesere skulle være i tvil om hva Kystfiskarlaget mener etter å ha lest artikkelen.

For å ha bragt det på det rene så er Norges Kystfiskarlag i likhet med mange fiskere begymret for Fiskeridirektoratets forslag til kvotestørrelser for 2019 som nå ligger til vurdering hos NFD. Vår bekymring rettes til åpen gruppe som helhet, og vi mener at gruppa må styrkes med et større kvantum fisk enn det Fiskeridirektoratets forslag tilsier. Derfor har vi også rettet en henvendelse til fiskeriministeren for å påpeke nettopp dette. At kvotekuttet kan bety mannefall i kongekrabbefangstene har derimot ikke Kystfiskarlaget vært bekymret for. Derfor må det presiseres at reaksjonen gjelder det foreliggende forslag på kvotestørrelsen for åpen gruppe, og ikke fordi størrelsen på kvoten er så liten at den står i fare for å stoppe hele krabbefisket, slik Arne Pedersen er sitert innledningsvis på side 5 i saken. Også på avisens forside kan man få inntrykk av at det er kongekrabbefiskerne et kvotekutt i åpen gruppe vil ramme hardest. Dette er Norges Kystfiskarlag uenig i. Denne påstanden som rettes av Kyst og Fjord (og ikke Arne Pedersen) kan for øvrig tilbakevises, da statistikk fra Fiskeridirektoratet i forbindelse med høring om fangst av kongekrabbe i 2019 viser at en økning av omsetningskravet fra 100 000 til 200 000 kr vil ha minimal effekt på andelen aktører som vil kvalifisere seg til full kongekrabbekvote i 2019. Altså er Kyst og Fjords påstand om mannefall i kongekrabbefiske feil. 

Omsetningskravet fra annet fiskeri, uavhengig av om kravets størrelse er 100 000 eller 200 000, er på ingen måte knyttet til torsk alene. Tvert imot har Norges Kystfiskarlag tatt til orde for at reguleringer og kvotesystem bør stimulere til at det fiskes på andre fiskeslag enn torsk, og at man kan få en bedre kapasitetsutnyttelse ved å regulere deltakelse i blant annet åpen gruppe gjennom aktivitetskrav.

Når det gjelder spørsmål om omsetningskrav i kongekrabbefisket og størrelsen på dette, har Norges Kystfiskarlag påpekt at det økte omsetningskravet kan ha bidratt til å legge et ekstra stort press på situasjonen for åpen gruppe (torsk) inneværende år. Omsetningskravet bør derfor fastsettes med henblikk på fiskepresset i andre fiskerier.

Når det gjelder kystfiskekvoten står Norges Kystfiskarlag fast ved at denne må endres til å omfatte alle fartøy i åpen gruppe uavhengig av geografisk tilhørighet, også utenom virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Vi mener at retten til fiske er grunnlag for både bosetting og kultur i alle fiskeriavhengige kyst- og fjordsamfunn.

kongekrabbe, kystfiskekvote, åpen gruppe, 2019, omsetningskrav, arne pedersen , kyst og fjord

Innspill til oppdatering av forvaltningsplanene for havområdene

I forbindelse med revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for havorådene, har Norges Kystfiskarlag gitt følgende innspill til prosessen: 

- registrering av fiskeriaktivitet

- sameksistens olje og fiskeri

- undervannsstøy og konsekvenser av seismikk

- høsting av raudåte

Hele dokumentet kan leses her

seismikk, oljeutvinning, raudåte, havområdene, lofoten, arealonflikt

Bekymret for åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag har rettet henvendelse til fiskeriministeren og NFD vedrørende Fiskeridirektoratets forslag til regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N i 2019.

Vi ønsker å tydeliggjøre vår bekymring for hva forslaget vil innebære for fiskere i åpen gruppe og lokalsamfunn som er avhengige av fisken denne gruppen leverer. Saken er for øvrig tatt opp under vårt møte med NFD og Fiskeridirektoratet i Trondheim 23. august i år og senest under reguleringsmøtet i Bergen i november.

Fiskeridirektoratet har vurdert ulike løsninger for å avregne årets overfiske på 11 000 tonn torsk i åpen gruppe. Direktoratet anbefaler blant annet at deler belastes toppen av totalkvoten på torsk i 2019, samt et kvotebytte med havfiskeflåten. Direktoratet anbefaler imidlertid at en
stor andel skal gå til fratrekk av åpen gruppes kvoter i 2019 og forskutteres gruppekvoten for 2020, med det resultat at neste års kvoter mer enn halveres fra årets.

Mens de garanterte kvotene i åpen gruppe i 2018 var 11 tonn for fartøy under 8 meter, 15 tonn for fartøy mellom 8 og 9.9 meter og 18 tonn for fartøy over 10 meter, foreslås de garanterte kvoter for 2019 til henholdsvis 5.3, 7.4 og 8.5 tonn. Dette er en reduksjon på cirka 52 prosent
i hver av lengdegruppene. Selv om åpen gruppe også fisker på andre arter enn torsk, utgjør inntektene fra torskefisket hoveddelen av inntekstgrunnlaget for de fleste i gruppen. Det sier seg selv at en halvering av torskekvotene vil få store økonomiske konsekvenser og gjøre det
svært vanskelig for mange som i dag livnærer seg på et fiske uten deltakeradgang i lukkede fiskerier.

Åpen gruppe har en særlig viktig rolle når det gjelder å levere fersk fisk lokalt, og et slikt dramatisk kvotekutt vil få konsekvenser for lokale mottak og produksjon på landsiden. I tillegg til dette representerer gruppen en viktig rekrutteringsarena for unge fiskere som ønsker å etablere seg i fiskeryrket og på sikt kjøpe seg kvoterettigheter. Denne rekrutteringen, som både næring og forvaltning ellers ønsker å fremstille som «positiv utvikling» står i skarp kontrast til den skjebnen åpen gruppe over lengre tid har blitt møtt med når det gjelder omtale av overfiske og diskusjoner om kvoteandeler. Hovedansvaret for rekruttering ligger hos næringa selv, og Norges Kystfiskarlag ønsker i likhet med Eidesenutvalget at rekruttering som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I denne sammenheng er det imidlertid avgjørende at gruppen tilføres et tilstrekkelig kvantum i en tid hvor vi står overfor et betydelig generasjonsskifte.

Spesielt bekymret er Norges Kystfiskarlag for den delen av næringa som ikke befinner seg i virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Fiskerne i åpen gruppe har vært prislagt fiskerimyndighetenes regulering, og har ikke selv hatt mulighet til å forutse eller forhindre overfisket. Vi mener derfor myndighetene må ta større samfunnsansvar for den situasjonen man nå er kommet i, og at en større andel av overfisket må trekkes fra den norske totalkvoten. Det er snakk om små kvantum i den store sammenheng, sammenliknet med konsekvensene av å halvere kvotestørrelsene i åpen gruppe. Den norske totalkvoten på torsk har gått ned fra 350 159 tonn i 2018 til 328 697 tonn, altså
omtrent 6 prosent. Vi finner det derfor rimelig at kvotene til åpen gruppe også blir noe redusert fra 2018, men en reduksjon på 52 prosent finner vi høyst urimelig, og på grensen til uforsvarlig.

Selv om vi først og fremst mener at overfisket må trekkes fra toppen av den norske totalkvoten, er vi imidlertid positive til at overfiske også kan dekkes gjennom at åpen gruppe bytter ubrukte kvoter på sei og hyse mot kvote på torsk fra havfiskeflåten. Dersom distriktskvoteordningen er oppe til vurdering for 2019 ber vi om at departementet også ser på om kvantum herfra kan benyttes til å dekke inneværende års overfiske i åpen gruppe.

For øvrig vil vi vise til tidligere innspill vedrørende regulering av åpen gruppe som vi mener vil kunne bidra til en forbedring av rammevilkårene for fiskere og landindustri, herunder at:

Reguleringene bør stimulere til at det fiskes på andre fiskesalg enn bare torsk. En
forbedret kapasitetsutnyttelse kan oppnås ved å regulere deltakelsen i åpen gruppe
gjennom aktivitetskrav.

Det må innføres krav om AIS på alle fartøy som omsetter fisk.

fiskeridirektoratet, norges kystfiskarlag, fiskeriminister, åpen gruppe, nærings og fiskeridepartementet, 2019

Ferskfiskordningen

Norges Kystfiskarlag mener den fiskeriaktiviteten man opplever i Finnmark for tiden er positiv. Ferskfiskordningen er selvsagt en bidragsyter til dette. 

Blant en god del fiskere oppleves nok likevel dette fisket nå med en bismak, da man vet at et overfiske av kvantumet høyst sannsynlig går til fratrekk av neste års gruppekvote, som man allerede vet kommer til å gå vesentlig ned. 

Det er et paradoks at det er kystflåten som nå bidrar til det samfunnsansvaret som trålerne skulle ha, og likevel «straffes» denne flåtegruppen kvotemessig ved neste kvoteår. Med det samfunnsansvaret som kystflåten bidrar til, tilsier det i det minste at avsatt kvantum til ferskfiskordningen må tas fra toppen av totalkvoten, og ikke på gruppenivå. Dette er et politisk anliggende, som rett og slett går på fordelingen mellom hav og kyst, og som etter vår mening burde vært gjennomgått/oppdatert etter hvilket samfunnsansvar man tjener. Det henger ikke på grep at kystflåten skal legges til kai når fisken er tilgjengelig, samtidig som trålerne får anledning til å flekse sin torskekvote til neste år. Dette uavhengig av om de får kvotefleks på fartøynivå eller som gruppe. Det skurrer på alle måter.

Ettersom fisket stoppes når kvoten er beregnet oppfisket er det av stor betydning når prosentsatsen økes. Ferskfiskprosenten ble økt til 50 % fra i begynnelsen av oktober. Dette var etter vårt syn for tidlig, noe vi også gav tilbakemelding om til Fiskeridirektoratet den gang. Kystfiskarlaget forstår frustrasjonen blant fiskerne – Fiskeridirektoratet oppfordrer i alle sammenhenger å fordele fisket mest mulig gjennom året, og da blir det feil å legge opp reguleringer etter press fra enkeltaktører i næringa. Dette gjør et helårig fiske uforutsigbart for mange. Svært mange fiskere setter av kvantum til et høstfiske. Det må være muligheter for dette også i fremtiden og det bør reguleres deretter. 

Kvotefordeling og åpen gruppe

For alle uttlate fiskeripolitiske mål, er åpen gruppe den som virker absolutt mest treffsikkert. Det skriver leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen i denne kommentaren:

Fiskebåter i åpen gruppe er det samme som «gruppe II» i fisket etter torsk. Denne gruppen er åpen for enhver som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy som er innført i merkeregisteret, og ha en største lengde under 11 meter.

I 2018 har gruppen hatt ca 19 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Åpen gruppe består av ca 2400 fartøy som bidrar til stor sysselsettingseffekt og levende fiskevær langs kysten.

Åpen gruppe har inneværende år «overfisket» sin gruppekvote med vel 11 000 tonn. Dette har skjedd fordi hvert enkelt fartøy har anledning til å fiske mer enn den garanterte fartøykvoten (overregulering), alle i åpen gruppe har.

Det er ca 40 trålere med tillatelse til å tråle etter torsk. Trålerne har ca 109 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Per uke 43 gjenstår i overkant av 32 000 tonn torsk i trålgruppen. Trålerne fisker ikke opp hele sin tildelte gruppekvote, det av forskjellige årsaker.

Åpen gruppe er en populær gruppe for fiskerne å være i. Alt som fanges i åpen gruppe leveres, som dagfanget fersk fisk til landanlegg langs kysten.

Trålerne leverer i liten grad sine fangster fersk til bearbeiding ved norske landanlegg. Landingene, som i utgangspunktet var leveringspliktig, utgjør bare 10 % av det totale kvantum, som er avsatt til trålerne. Mesteparten av trålerfangstene landes enten rundfryst til fryserianlegg og sendes til utlandet for bearbeiding, eller fangsten produseres om bord i fabrikkskip.

Dette betyr altså at trålernes landinger til bearbeiding ved landanlegg i Norge utgjør kun 1/3 av hva sjarkene i åpen gruppe lander, da medregnet det såkalte overfisket i gruppen.

I den politiske debatten i stortinget, nå ganske nylig, betegnet fiskeriministeren overfisket av gruppekvoten i åpen gruppe, som dagens største fiskeripolitiske utfordring. Fiskeriministerens bekymring var at overfisket i åpen gruppe kunne bringe norsk kvoteregnskap for torsk ut av balanse.

For alle uttalte fiskeripolitiske mål er åpen gruppe den, som virker absolutt mest treffsikkert. Det gjelder for landbasert produksjon i Norge, for maksimal sysselsetting basert på norsk viltlevende fisk, for et bedre klima, for det kulturelle og sosiale liv til dem som har valgt å leve sine liv inne ved fjordene og ute ved kysten og ikke minst for et vedlikehold og utvikling av våre kystsamfunn.

Fiskere med båter i åpen gruppe er så visst ikke vårt problem, det er vår mulighet. Vårt største problem er at myndighetene tildeler fisketillatelser til trålerne når de i liten grad fyller myndighetenes egen målsetting.

norges kystfiskarlag, trålstigen, kvotefordeling, åpen gruppe, stortinget, sysselsetting, lokalsamfunn, fiskeriregulering, havressursloven

Kystfiskarlaget utfordrer politikere til å tilføre mer torsk til åpen gruppe

Pressemelding – Kystfiskarlaget anbefaler politikere at det må tilføres mer fisk til åpen gruppe for 2018 for og sikre rekruttering

Norges Kystfiskarlag arbeider aktivt for gode vilkår for kystfiskere i åpen og lukket gruppe. Når det gjelder åpen gruppe har Norges Kystfiskarlag nylig sendt en utfordring til de politiske parti vedrørende overføring av mer fisk til åpen gruppe.

Med et stort overfiske i åpen gruppe i 2017, nedgang i torskekvotene de neste 3 årene, en økt fangstmengde per fisker i åpen gruppe, samt en tilnærmet uendret andel til åpen gruppe siden 1992, vil alle, og spesielt de unge fiskere i åpen gruppe, få vanskelige kår de neste årene.

Dermed spenner man beinene unna de unge, rekruttering og generasjonsskiftet. Det er nylig foreslått en halvering av de garanterte kvotene i åpen gruppe til neste år. Dette vil være skadelig for rekruttering til fiskeriene og bør unngås dersom de politiske parti mener åpen gruppe skal bidra til rekruttering. 

 

Utfordringen som ble sendt de politiske parti kan sees i sin helhet her: 

Forslag til økt rekruttering i fiskeriene med bruk av blant annet åpen gruppe.pdf

rekruttering, åpengruppe, fiskeripolitikk

VI MÅ GRUNNLOVSFESTE FISKEN TIL FOLKET

Det er riktig og nødvendig å grunnlovsfeste eierskapet til viltlevende fisk til det norske folk i fellesskap. Det er fiskerijuss, men det er også et verdispørsmål.

Dagens regjeringspartier H, FrP og Venstre vil ikke grunnlovsfeste eierskapet til viltlevende fisk i norsk økonomisk sone. Det vil partiene SP, KrF, AP, Rødt og SV.

Dette skillet mellom regjeringspartiene og resten av stortinget, er ideologisk fundert og helt avgjørende for det sosiale, kulturelle og økonomiske liv for alle dem som har valgt å leve sine liv inne ved fjordene og på kysten.

Det fremmes til stadighet forslag om å gjøre en fisketillatelse på norsk viltlevende fisk om til en tidsuavhengig rettighet. Dersom det blir gjennomført vil det innebære at fisketillatelsene, som enten er tildelt gratis eller kjøpt gjennom strukturordninger, blir et privatrettslig objekt og som fritt vil kunne omsettes.

Et sånt kvotemarked vil ikke tillate og skille aktørene på nasjonalitet.

Utviklingen er i retning av at norske borgeres enerett til fiskekvoter svekkes. Ved å grunnlovsfeste eierskapet til det norske folk, så vil det ikke være mulig å privatisere fiskefeltene, som private havteiger eller at enkeltpersoner eller fiskeriselskaper kan eie fisketillatelser til evig tid.

Norsk rett må være slik utformet at tillatelsene til viltlevende fisk i norsk økonomisk sone sikres til norske fiskere også i fremtiden.

Ved å grunnlovsfeste eierskapet til det norske folk, vil man ha et sikrere vern for arbeid, inntekt og vedlikehold av våre kyst- og fjordsamfunn!

Skrevet av leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen, publisert som kommentar i ForFinnmark 30. oktober 2018.

norges kystfiskarlag, politikk, grunnlovsforslag, fellesskapets eie av fisk må grunnlovsfestes

Dispensasjoner fra deltakerloven er et alvorlig taktskifte i fiskerinæringen

Leserinnlegg - Dispensasjoner fra deltakerloven er et alvorlig taktskifte i fiskerinæringen

Fiskeriminister Per Sandberg ser nå bort i fra viktigheten av aktivitetskravet i deltakerloven, og åpner opp for at sjømatindustrien og børsnoterte selskaper kan eie båter og kvoterettigheter.

 

Dette representerer et taktskifte i norsk fiskerinæring, som strider med Stortingets vedtak om at aktivitets- og nasjonalitetskravet i deltakerloven stå fast. Aktivitetskravet ble av Stortingets utredningsseksjon oppgitt som garantisten for opprettholdelsen av et nasjonalt eierskap til fiskeressursene. Dermed åpner fiskeriministeren opp for en utvikling Norges Kystfiskarlag har advart mot lenge.

 

Gunnar Klo AS har etter søknad datert 17.03.17, bedt Nærings- og fiskeridepartementet om at det gis dispensasjon fra aktivitetskravet i deltakerloven. ”Gunnar Klo AS tilfredsstiller ikke kravet til aktivitet som fisker, og en eventuell ervervstillatelse krever at Nærings- og fiskeridepartementet gir dispensasjon fra aktivitetskravet etter deltagerlovens § 6 tredje ledd.” Det kan dispenseres fra aktivitetskravet ”i særlige tilfeller, når «næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det. Terskelen har vært høy for å gjøre unntak fra aktivitetskravetI søknaden dreier det seg om dispensasjon for å sikre leveranser fra ETT fartøy, Morgenstjerne. I følge skrivet innebærer det en stor risiko for Gunnar Klo AS (å miste leveranser fra ett fartøy) som viser til at uforutsigbar råstofftilgang er svært utfordrende for bedriftens videre eksistens. Bedriften må ha råstoff hele året”.

 

At Gunnar Klo AS sliter med råstofftilgang i ett av det mest travle fiskeværene, Stø, i Vesterålen, er slik Kystfiskarlaget ser det en tynn og urimelig påstand. Kystfiskarlaget deler ikke departementets vurdering at dette har noe med ”særlige tilfeller når næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det” (gis dispensasjon).

 

Norges Kystfiskarlag, og forhåpentligvis en samlet fiskarstand, forventer at samtlige politiske parti, som uttrykkelig har stadfestet viktigheten av deltakerloven og fiskesalgslagsloven som grunnpilarer i norsk fiskeriforvaltning av fellesskapets ressurser, tar tak i saken og får lukket en slik særtilpasning umiddelbart. En uthuling av våre viktigste fiskeripolitiske pilarer er ingen tjent med på sikt, i alle fall ikke flertallet av norske fiskere og kystsamfunnene. Det er for øvrig uholdbart at Nærings – og fiskeridepartementet har behandlet en så prinsipiell sak bak ryggen på fiskerinæringen og de politiske parti som har vært klar i tale at deltakerloven skal ligge fast. Åpningen det nå legges opp til vil føre til at flere og flere fiskekjøpere og andre søker om dispensasjon fra deltakerloven. Dette vil uthule og sette press på en av våre viktigste grunnpilarer.

Arne Pedersen,

Leder Norges Kystfiskarlag

 

Foto : Natur og Ungdom

fiskeripolitikk, deltakerloven, grunnpillarer, stiavhengigevalg, aktivitetskrav, fiskereidflåte

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.