Kvotefordeling og åpen gruppe

For alle uttlate fiskeripolitiske mål, er åpen gruppe den som virker absolutt mest treffsikkert. Det skriver leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen i denne kommentaren:

Fiskebåter i åpen gruppe er det samme som «gruppe II» i fisket etter torsk. Denne gruppen er åpen for enhver som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy som er innført i merkeregisteret, og ha en største lengde under 11 meter.

I 2018 har gruppen hatt ca 19 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Åpen gruppe består av ca 2400 fartøy som bidrar til stor sysselsettingseffekt og levende fiskevær langs kysten.

Åpen gruppe har inneværende år «overfisket» sin gruppekvote med vel 11 000 tonn. Dette har skjedd fordi hvert enkelt fartøy har anledning til å fiske mer enn den garanterte fartøykvoten (overregulering), alle i åpen gruppe har.

Det er ca 40 trålere med tillatelse til å tråle etter torsk. Trålerne har ca 109 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Per uke 43 gjenstår i overkant av 32 000 tonn torsk i trålgruppen. Trålerne fisker ikke opp hele sin tildelte gruppekvote, det av forskjellige årsaker.

Åpen gruppe er en populær gruppe for fiskerne å være i. Alt som fanges i åpen gruppe leveres, som dagfanget fersk fisk til landanlegg langs kysten.

Trålerne leverer i liten grad sine fangster fersk til bearbeiding ved norske landanlegg. Landingene, som i utgangspunktet var leveringspliktig, utgjør bare 10 % av det totale kvantum, som er avsatt til trålerne. Mesteparten av trålerfangstene landes enten rundfryst til fryserianlegg og sendes til utlandet for bearbeiding, eller fangsten produseres om bord i fabrikkskip.

Dette betyr altså at trålernes landinger til bearbeiding ved landanlegg i Norge utgjør kun 1/3 av hva sjarkene i åpen gruppe lander, da medregnet det såkalte overfisket i gruppen.

I den politiske debatten i stortinget, nå ganske nylig, betegnet fiskeriministeren overfisket av gruppekvoten i åpen gruppe, som dagens største fiskeripolitiske utfordring. Fiskeriministerens bekymring var at overfisket i åpen gruppe kunne bringe norsk kvoteregnskap for torsk ut av balanse.

For alle uttalte fiskeripolitiske mål er åpen gruppe den, som virker absolutt mest treffsikkert. Det gjelder for landbasert produksjon i Norge, for maksimal sysselsetting basert på norsk viltlevende fisk, for et bedre klima, for det kulturelle og sosiale liv til dem som har valgt å leve sine liv inne ved fjordene og ute ved kysten og ikke minst for et vedlikehold og utvikling av våre kystsamfunn.

Fiskere med båter i åpen gruppe er så visst ikke vårt problem, det er vår mulighet. Vårt største problem er at myndighetene tildeler fisketillatelser til trålerne når de i liten grad fyller myndighetenes egen målsetting.

norges kystfiskarlag, trålstigen, kvotefordeling, åpen gruppe, stortinget, sysselsetting, lokalsamfunn, fiskeriregulering, havressursloven

Kystfiskarlaget utfordrer politikere til å tilføre mer torsk til åpen gruppe

Pressemelding – Kystfiskarlaget anbefaler politikere at det må tilføres mer fisk til åpen gruppe for 2018 for og sikre rekruttering

Norges Kystfiskarlag arbeider aktivt for gode vilkår for kystfiskere i åpen og lukket gruppe. Når det gjelder åpen gruppe har Norges Kystfiskarlag nylig sendt en utfordring til de politiske parti vedrørende overføring av mer fisk til åpen gruppe.

Med et stort overfiske i åpen gruppe i 2017, nedgang i torskekvotene de neste 3 årene, en økt fangstmengde per fisker i åpen gruppe, samt en tilnærmet uendret andel til åpen gruppe siden 1992, vil alle, og spesielt de unge fiskere i åpen gruppe, få vanskelige kår de neste årene.

Dermed spenner man beinene unna de unge, rekruttering og generasjonsskiftet. Det er nylig foreslått en halvering av de garanterte kvotene i åpen gruppe til neste år. Dette vil være skadelig for rekruttering til fiskeriene og bør unngås dersom de politiske parti mener åpen gruppe skal bidra til rekruttering. 

 

Utfordringen som ble sendt de politiske parti kan sees i sin helhet her: 

Forslag til økt rekruttering i fiskeriene med bruk av blant annet åpen gruppe.pdf

rekruttering, åpengruppe, fiskeripolitikk

VI MÅ GRUNNLOVSFESTE FISKEN TIL FOLKET

Det er riktig og nødvendig å grunnlovsfeste eierskapet til viltlevende fisk til det norske folk i fellesskap. Det er fiskerijuss, men det er også et verdispørsmål.

Dagens regjeringspartier H, FrP og Venstre vil ikke grunnlovsfeste eierskapet til viltlevende fisk i norsk økonomisk sone. Det vil partiene SP, KrF, AP, Rødt og SV.

Dette skillet mellom regjeringspartiene og resten av stortinget, er ideologisk fundert og helt avgjørende for det sosiale, kulturelle og økonomiske liv for alle dem som har valgt å leve sine liv inne ved fjordene og på kysten.

Det fremmes til stadighet forslag om å gjøre en fisketillatelse på norsk viltlevende fisk om til en tidsuavhengig rettighet. Dersom det blir gjennomført vil det innebære at fisketillatelsene, som enten er tildelt gratis eller kjøpt gjennom strukturordninger, blir et privatrettslig objekt og som fritt vil kunne omsettes.

Et sånt kvotemarked vil ikke tillate og skille aktørene på nasjonalitet.

Utviklingen er i retning av at norske borgeres enerett til fiskekvoter svekkes. Ved å grunnlovsfeste eierskapet til det norske folk, så vil det ikke være mulig å privatisere fiskefeltene, som private havteiger eller at enkeltpersoner eller fiskeriselskaper kan eie fisketillatelser til evig tid.

Norsk rett må være slik utformet at tillatelsene til viltlevende fisk i norsk økonomisk sone sikres til norske fiskere også i fremtiden.

Ved å grunnlovsfeste eierskapet til det norske folk, vil man ha et sikrere vern for arbeid, inntekt og vedlikehold av våre kyst- og fjordsamfunn!

Skrevet av leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen, publisert som kommentar i ForFinnmark 30. oktober 2018.

norges kystfiskarlag, politikk, grunnlovsforslag, fellesskapets eie av fisk må grunnlovsfestes

Dispensasjoner fra deltakerloven er et alvorlig taktskifte i fiskerinæringen

Leserinnlegg - Dispensasjoner fra deltakerloven er et alvorlig taktskifte i fiskerinæringen

Fiskeriminister Per Sandberg ser nå bort i fra viktigheten av aktivitetskravet i deltakerloven, og åpner opp for at sjømatindustrien og børsnoterte selskaper kan eie båter og kvoterettigheter.

 

Dette representerer et taktskifte i norsk fiskerinæring, som strider med Stortingets vedtak om at aktivitets- og nasjonalitetskravet i deltakerloven stå fast. Aktivitetskravet ble av Stortingets utredningsseksjon oppgitt som garantisten for opprettholdelsen av et nasjonalt eierskap til fiskeressursene. Dermed åpner fiskeriministeren opp for en utvikling Norges Kystfiskarlag har advart mot lenge.

 

Gunnar Klo AS har etter søknad datert 17.03.17, bedt Nærings- og fiskeridepartementet om at det gis dispensasjon fra aktivitetskravet i deltakerloven. ”Gunnar Klo AS tilfredsstiller ikke kravet til aktivitet som fisker, og en eventuell ervervstillatelse krever at Nærings- og fiskeridepartementet gir dispensasjon fra aktivitetskravet etter deltagerlovens § 6 tredje ledd.” Det kan dispenseres fra aktivitetskravet ”i særlige tilfeller, når «næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det. Terskelen har vært høy for å gjøre unntak fra aktivitetskravetI søknaden dreier det seg om dispensasjon for å sikre leveranser fra ETT fartøy, Morgenstjerne. I følge skrivet innebærer det en stor risiko for Gunnar Klo AS (å miste leveranser fra ett fartøy) som viser til at uforutsigbar råstofftilgang er svært utfordrende for bedriftens videre eksistens. Bedriften må ha råstoff hele året”.

 

At Gunnar Klo AS sliter med råstofftilgang i ett av det mest travle fiskeværene, Stø, i Vesterålen, er slik Kystfiskarlaget ser det en tynn og urimelig påstand. Kystfiskarlaget deler ikke departementets vurdering at dette har noe med ”særlige tilfeller når næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det” (gis dispensasjon).

 

Norges Kystfiskarlag, og forhåpentligvis en samlet fiskarstand, forventer at samtlige politiske parti, som uttrykkelig har stadfestet viktigheten av deltakerloven og fiskesalgslagsloven som grunnpilarer i norsk fiskeriforvaltning av fellesskapets ressurser, tar tak i saken og får lukket en slik særtilpasning umiddelbart. En uthuling av våre viktigste fiskeripolitiske pilarer er ingen tjent med på sikt, i alle fall ikke flertallet av norske fiskere og kystsamfunnene. Det er for øvrig uholdbart at Nærings – og fiskeridepartementet har behandlet en så prinsipiell sak bak ryggen på fiskerinæringen og de politiske parti som har vært klar i tale at deltakerloven skal ligge fast. Åpningen det nå legges opp til vil føre til at flere og flere fiskekjøpere og andre søker om dispensasjon fra deltakerloven. Dette vil uthule og sette press på en av våre viktigste grunnpilarer.

Arne Pedersen,

Leder Norges Kystfiskarlag

 

Foto : Natur og Ungdom

fiskeripolitikk, deltakerloven, grunnpillarer, stiavhengigevalg, aktivitetskrav, fiskereidflåte

Innspill til oppdatering av forvaltningsplanene for havområdene

I forbindelse med revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for havorådene, har Norges Kystfiskarlag gitt følgende innspill til prosessen: 

- registrering av fiskeriaktivitet

- sameksistens olje og fiskeri

- undervannsstøy og konsekvenser av seismikk

- høsting av raudåte

Hele dokumentet kan leses her

seismikk, oljeutvinning, raudåte, havområdene, lofoten, arealonflikt

"Norges Fiskarlag med gavepakke til Kystfiskarlaget"

Leserinnlegg av Karl Glad Nordahl i Bladet Vesterålen: "Norges Fiskarlag med gavepakke til Kystfiskarlaget"

 

Flertallet av delegatene på landsmøtet i Norges Fiskarlag greide, tross motstand fra nord, å få lovfestet en nyordning av maktfordelingen i Norges Fiskarlag. Forslaget, fremmet av landsstyret, innebærer at det fra 1. januar 2020 bare blir tre medlems-lag: – Sør-Norges Fiskarlag, Nord-Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Alle med samme rett til å bestemme.

Strategisk navn

Stor-trålernes interesser skjuler seg bak sistnevnte strategisk valgte, men misvisende navn. – Alle som driver fiske må nødvendigvis ha minst én «fiskebåt» i en eller annen størrelse...

Det heter så vakkert i innstillingen til vedtaket, at Norges Fiskarlag skal, gjennom medlemslagene, representere alle interesser i medlemsmassen.

Formuleringen er en selvfølgelighet, men interessene kan være svært forskjellige – fra kyst til hav – og hva da? – Jo, da vinner de fram som har flertall.

Harme i nord

Det er ingen hemmelighet at vedtaket har vakt harme blant fiskerne i nord. Havfiskeflåten har med dette vedtaket fått for stor makt. – Lederen i Nordland Fylkes Fiskarlag, Jan Fredriksen, uttrykker stor skuffelse. – «Dette er en trist dag for Norges Fiskarlag». Fiskerne i Nord representerer 50–60 % av medlemsmassen, men blir ikke hørt!» sier lederen i Fiskarlaget Nord, Roger Hansen, til Fiskeribladet.

Fiskarlagets styrke og tradisjon har til nå ligget i demokratiske reelle flertallsavgjørelser. Delegatene fra nord er sterkt kritiske til vedtaket, og ville ha saken utsatt, men ble overkjørt.

Stolt nordnorsk tradisjon

Norges Fiskarlag ble stiftet i Bodø i 16. juli 1926 etter en årelang prosess med mye motstand. Organiseringen ble bygd opp med lokale fiskarlag som fundament, og fylkeslag som overbygning. Prinsippet – hver mann én stemme. En stolt nord-norsk tradisjon som inntil nå er ført videre blant annet av fiskarhøvdinger som legendariske Jens Steffensen fra Bø i Vesterålen og Oddmund Bye fra Myre som ledere.

Landsmøte-vedtaket har en betydelig demokratisk slagside, spesielt fordi, og all den stund flertallet av aktive fiskere befinner seg i nord. – Største faren ligger i at landets politiske myndigheter i fiskeri-faglige spørsmål har tradisjon for utelukkende å henvende seg til Norges Fiskarlag. – Enkelt og greit slik, når man ikke har fått med seg argumentene til «forkludrende» Norges Kystfiskarlag.

Med denne taktiske omorganiseringen, som lenge har vært ønsket av Fiskebåt (Vestlandets storbåt-redere), vil nord-norske fiskeres og kystkommunenes interesser lett kunne, som ved denne korsveg, spilles ut over sidelinjen i Norges Fiskarlag. – Sør-Norges Fiskarlag har i mange spørsmål sammenfallende interesser med Fiskebåt – en stadig blåere fiskeripolitikk. – Det vil med rene ord si kapitalinteresser foran levende kyst.

Gavepakke

Omorganiseringen innbærer at Nordland Fylkes Fiskarlag blir borte. Alle som følger en smule med ser at Ålesund-fiskerne og storbåt-rederne på Vestlandet kommer til å dominere Norges Fiskarlag. – Samtidig skal det ikke stort klarsyn til å se at vedtaket er en gavepakke til Norges Kystfiskarlag i form av medlemstilstrømning.

Lederen i Kystfiskarlaget, Arne Pedersen, betrakter vedtaket som positivt for Norges Kystfiskarlag. – Til Fiskeribladet forteller han om stor medlemsvekst. Kystfiskarlaget seiler opp som det beste alternativ for den minste flåten, mener Arne Pedersen.

Per dag har Kystfiskarlaget 800 medlemmer. Omtrent halvparten er fartøy-eiere. Det er ikke tvil om at interessekonfliktene ligger mellom Fiskebåts medlemmer og kystflåten, sier Arne Pedersen til avisa.

Levende kyst

Både fiske og fiskeripolitikk er komplisert. – Vi har dessverre fortsatt en fiskeriminister som ikke alltid er på høyde med problemene, og gjør mange uheldige disposisjoner. – I tillegg sentrale politikere som ikke later til helt å forstå hva som totalt tjener landet best – levende kyst eller kapital-opphopning på Vestandet. – På denne måten blir framtida temmelig uforutsigbar for kysten og aktive nordnorske fiskere. 

fiskeripolitikk, organisasjon

Ferskfiskordningen

Norges Kystfiskarlag mener den fiskeriaktiviteten man opplever i Finnmark for tiden er positiv. Ferskfiskordningen er selvsagt en bidragsyter til dette. 

Blant en god del fiskere oppleves nok likevel dette fisket nå med en bismak, da man vet at et overfiske av kvantumet høyst sannsynlig går til fratrekk av neste års gruppekvote, som man allerede vet kommer til å gå vesentlig ned. 

Det er et paradoks at det er kystflåten som nå bidrar til det samfunnsansvaret som trålerne skulle ha, og likevel «straffes» denne flåtegruppen kvotemessig ved neste kvoteår. Med det samfunnsansvaret som kystflåten bidrar til, tilsier det i det minste at avsatt kvantum til ferskfiskordningen må tas fra toppen av totalkvoten, og ikke på gruppenivå. Dette er et politisk anliggende, som rett og slett går på fordelingen mellom hav og kyst, og som etter vår mening burde vært gjennomgått/oppdatert etter hvilket samfunnsansvar man tjener. Det henger ikke på grep at kystflåten skal legges til kai når fisken er tilgjengelig, samtidig som trålerne får anledning til å flekse sin torskekvote til neste år. Dette uavhengig av om de får kvotefleks på fartøynivå eller som gruppe. Det skurrer på alle måter.

Ettersom fisket stoppes når kvoten er beregnet oppfisket er det av stor betydning når prosentsatsen økes. Ferskfiskprosenten ble økt til 50 % fra i begynnelsen av oktober. Dette var etter vårt syn for tidlig, noe vi også gav tilbakemelding om til Fiskeridirektoratet den gang. Kystfiskarlaget forstår frustrasjonen blant fiskerne – Fiskeridirektoratet oppfordrer i alle sammenhenger å fordele fisket mest mulig gjennom året, og da blir det feil å legge opp reguleringer etter press fra enkeltaktører i næringa. Dette gjør et helårig fiske uforutsigbart for mange. Svært mange fiskere setter av kvantum til et høstfiske. Det må være muligheter for dette også i fremtiden og det bør reguleres deretter. 

Leserinnlegg- Alle kystfiskere i vektskåla men med ny omregningsfaktor

Alle kystfiskere  i  vektskåla- men  med  ny  omregningsfaktor.

I et Fiskeriblad kunne man lese en såkalt appell til Kystfiskarlaget
fra styreleder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord:
«Legg prinsippene til side, og slutt dere til det som må bli Nord -Norges Fiskarlag
Vi trenger så sårt Kystfiskarlagets støtte i disse tider.
Det er ikke lenger tvil om at lokomotivet (les Norges Fiskarlag) dundrer i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker»

Vel godeste Roger, vil skulle gjerne tatt i et tak med deg og dine her, men vi i Kystfiskarlaget har ikke noe prinsipp å legge til side.
Imidlertid synes vi det er beklagelig at Fiskarlaget på nytt stikker ut feil kurs, når de planlegger seilas inn i fremtiden.
Slik sett Roger, er vi selvfølgelig «i prinsippet» enig med deg og mange med deg om at Norges Fiskarlag, ikke bare nå, men i årevis har dundret i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker.

Hvorfor det går som det går er en lang historie.
«Det som skjer det skjer - men hvorfor skjer det» - var overskriften på et
avisinnlegg undertegnede skrev for en tid siden.
Innspillet handler om en organisasjon som gjorde sine hoser grønne hos Fiskarlaget allerede i 1967, og som i 1978 fikk fast tilslutning som gruppeorganisasjon i Norges Fiskarlag.
I dag handler det om et pengesterkt Fiskebåt som tilfører Fiskarlaget så mye penger at de med sin private solide administrasjon i ryggen, omtrent fritt kan operere som egen organisasjon - både i og utenfor Fiskarlaget.
Gjennom en slik betydelig frihetsgrad får de følgelig lettvint sine særinteresser fram til rette myndighet.
Lojalitet til landsstyre og landsmøte- kall det den såkalte «tjenestevegen» - er man ikke så opptatt av der i gården.

I motsetning til Fiskebåts «frie tøyler som gruppeorganisasjon» blir derfor
kystfiskerne, gjennom fylkesfiskarlagene, nærmest å betrakte som rene
høringsinstanser for sentralstyret i Fiskarlaget.
I så måte havner man på defensiven, og taper terreng i organisasjonens
arbeid for felles interesser.
Enda kaller Fiskarlaget seg en fagorganisasjon for fiskere.
Sannheten er vel at organisasjonen har utviklet seg til å bli en paraplyorganisasjon for mer eller mindre uavhengige interesser.

Så mot slutten Roger-
Som vår styreleder Arne Pedersen sier til det samme Fiskeriblad:
Det er det utenkelig at Kystfiskarlaget søker seg inn i et Fiskarlag hvor Fiskebåt er i ferd med å forsterke sin dominans.

Kanskje en vei å gå, det fisker Ian Kinsey sier til et senere Fiskeriblad:
Organiser fiskerne i to medlemslag.
Ett for kystfiskerne og ett for havfiskeflåten, gjerne med et Norges Fiskarlag som overbygning eller hovedorganisasjon.
Det er et hav av avstand mellom den alminnelige kystfisker og rederinteressene i Fiskebåt.
Kystfiskarlaget har ryggrad til å diskutere en slik løsning.
Tilsynelatende står det verre til på andre siden.
At Fiskebåt tillater seg å se på saken hver gang de ikke får det som de vil i Fiskarlaget, kjenner vi alle til.
Imidlertid våger ikke gutta der i gården å si fra seg sin status.
Av og til kommer det meget godt med å kunne presentere seg som
gruppeorganisasjon - i Norges Fiskarlag.
Kanskje spesielt når man fremmer sin sak og sitt syn for politikere og myndigheter.

Vel.
Mens vi venter får vi håpe at det ved neste korsveg, når organisering av norske fiskere diskuteres, er vilje til å ta skrittet fullt ut.
Imens anbefales medlemskap i Norges Kystfiskarlag.
Kystfiskarlaget er en organisasjon som mener norsk fiskerinæring skal og må inkludere noe mer enn store rederier.
Derfor har vi fra dag en satt fiskere, fellesskap og kystsamfunn i sentrum
for vårt arbeid.

Steinar Friis
medlem Kystfiskarlaget

Foto av Kyst og Fjord

steinarfriis, leserinnlegg, fiskeripolitikk, organisasjon, fiskebåtredernesforbund, norgesfiskarlag

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.