Spørsmål om videreføring av ferskfiskordningen 2019

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 14.11 gjort følgende vedtak om ferskfiskordningen, som er sendt Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet:

Ved utgangen av uke 45 gjenstår det 895 tonn av ferskfiskordninga i lukket gruppe og 597 tonn i åpen gruppe.

Norges Kystfiskarlag mener ferskfiskordningen i lukket gruppe må stoppe når kvantum i ordninga er oppfisket, dersom det ikke er mulig å ta kvantum fra trålerne som kan gå til dekning av et eventuelt overfiske som følge av at ordningen får fortsette.

Ettersom ferskfiskordningen for åpen gruppe er en egen avsetning, forutsetter Norges Kystfiskarlag at ordningen får fortsette inntil denne er oppfisket. Dette til tross for at det over de siste årene har vært praktisert en felles stoppdato for samtlige fartøy som har benyttet seg av ordningen.

fiskeridirektoratet, norges kystfiskarlag, åpen gruppe, ferskfiskordning, kystflåten, nærings og fiskeridepartementet

Lusegiftene ødelegger økosystemet på kysten

Vi som driver kystnært fiske forlanger en kyst som er i økologisk balanse. Vi godtar ikke å bli fratatt næringsgrunnlaget vårt fordi en annen næring skal få gjøre som den lyster. Det sier Sigmund Moe, rekefisker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag i dette leserinnlegget.

Akvaplan niva kom i sommer med nok en rapport som føyer seg til rekken av dokumentasjon som viser lusekjemikalienes negative virkning på reker. Vi som fisker reker på kysten er ofte blitt latterliggjort når vi har hevdet at rekene forsvinner der hvor det etableres oppdrettsanlegg. Vi er derfor glade for at vitenskapelig forskning støtter våre observasjoner. Til tross for dette opplever vi dessverre ikke at kunnskapen får praktisk betydning for oppdrettsselskapenes utslippstillatelser. Fortsatt praktiseres ikke føre-var-prinsippet i forvaltningen av denne delen av næringa. Hvorfor?

Oppdrettsnæringen møter all kritikk med å påberope seg at alt de gjør er i tråd med lovverket. Kritikken kan rekefiskerne gå en annen plass med. Oppdretterne viser til at de kun bruker «godkjente legemidler», men jeg har problemer med å godta at legemiddelverket er rette instans for godkjenning av så store mengder legemidler som oppdretterne forbruker. Hvermannsen skal helst ikke spyle ned en Paracet i avløpet engang.

Økosystemet vårt blir skadelidende når oppdretterne synes det er legitimt å forbruke store mengder legemidler i kampen mot lakselus, Men også det kystnære fisket blir skadelidende. Oppdrettsnæringens manglende vilje til omstilling og næringens utstrakte kjemikaliebruk går på bekostning av annet liv i fjordsystemene og ødelegger driftsgrunnlaget til kystfiskere langs kyst og fjord.

Brønnbåtskipperen føler seg heller neppe bekvem når han stimer av gårde for å dumpe badevannet, som kun ministeren alene mener at ikke skader miljøet.  Første januar kom det nye bestemmelser om dumping av lusevann, men dette var bare en kosmetisk flikking på allerede eksisterende regelverk. Fremdeles blir lusegiften dumpet i sjøen med loven i hånd.

Akvaplan niva sin rapport viser at deltametrin har den mest alvorlige effekten på reker, og da særlig for hunnrekene. Her gjelder det for hunrekene å unngå å bli gravid.

Deltametrin er i dag forbudt i Canada fordi det dreper reker og hummer. Gitt den kunnskapen vi har, burde ikke Norge gjøre det samme? Framfor å sinke etter burde Norge være et foregangsland. Norge burde forby utslipp av kjemikalier i sjø og kreve at badebehandlingsvann renses før det slippes i havet og matfatet vårt.

utslipp, vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, oppdrett, norges kystfiskarlag, reke, lusemidler, rekefiske, deltametrin

Vedtak om havvind

Norges Kystfiskarlag har i landsstyremøte 28. og 29. oktober gjort følgende vedtak om havvind/vindkraft til havs:

  • Det må ikke åpnes områder for energiproduksjon til havs i områder som brukes av fiskeriene, i gyte- og oppvekstområder eller andre sårbare områder. Føre-var prinsippet må legges til grunn når det gjelder konsekvenser for miljø og marint liv, deriblant konsekvensene støy har for fisk og marint liv.
  • Økende press på sjøarealene, og lovverk som innebærer at sektormyndigheter har betydelig beslutningsmyndighet, medfører behov for at det utarbeides overordnede nasjonale føringer for arealbruk til havs og trekkes opp overordnede prinsipper for interesseavveiinger.

fiskeri, norges kystfiskarlag, arealkonflikter, havvind, vindkraft til havs

Bø Kystfiskarlag om kvotemeldingen

Bø Kystfiskarlag avholdte styre- og medlemsmøte 27. august, hvor kvotemeldingen ble behandlet:

Først vil lokallaget kreve at en venter å gjøre endelig vedtak om kvotemeldingen til etter at Riksrevisjonen har kommet med sin rapport om forvaltningen av adgangen til fisket som de har satt i gang. Denne rapporten vil vise om forvaltningen med Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet har etterfølgt vedtak gjort i stortinget. Her vil det kanskje komme frem at når det gjøres forandringer i en forskrift eller lov for å komme noen i møte, kan dette få uante konsekvenser for andre igjen som følger lover og regler uten å spekulere eller posisjonere seg for egen vinning.
Denne posisjoneringen har en sett gjennom flerfoldige år og som har resultert i, er en djerv nok og «frekk» nok, vinner en frem for egen vinningsskyld og andre likesinnede. Dette har fått skje uten at ansvarlige myndigheter og politikere har satt en stopper for dette uvesenet.

Norges Kystfiskarlag avd. Bø er positiv til enkelte forslag med forbehold i kvotemeldingen, dette er saker som laget har arbeidet/krevd gjennom flere vedtak, mens der er forslag som laget går helt imot og som vises i dette vedtaket.
Det skal være klart at skal en fiske på norske fiskekvoter SKAL en være norsk statsborger, her viser lokallaget til vedtak som krever like lover over og under 15 meter når det gjelder nasjonalitetskravet i Deltakerloven.

I innledningen av kvotemeldingen skrives det at fiskeressursene må forvaltes for å sikre bærekraftig bruk, her har lokallaget i flere vedtak etterspurt bærekraftig forvalting i autolinefiske på sjarker. Disse driver rovdrift på lokale bestander som brosme og lange som er saktevoksende arter, derfor må der komme begrensninger på sjarkautolinere. Den tradisjonelle stamplinedriften blir borte i flere kystsamfunn grunnet denne rovdriften fra autolinesjarker inne i fjorder og kystnært.
Ved tradisjonell stamplinedrift blir det kvileperioder grunnet vær, agning av bruk, og helg, da kommer et naturlig tilsig, for havet er ikke utømmelig som enkelte tror. Dette et eksempel på at bærekraftig forvaltning ikke vises med handling men med fine ord.

Laget vil videreføre deltakeradgangen, og at en får faste kvoter som gjør at en slipper kappfiske med det resultat at mye fisk med dårlig kvalitet kommer på land, dette gjelder både lukket og åpen gruppe.

Når det kvotefordelingsmekanismene er laget ikke enig i forslaget som regjeringen legger frem. Trålstigen som fordeler kvotene mellom kyst og trål/hav er et forslag som har utspring fra Norges Fiskarlag og som er brukt av regjeringene siden dette kom. Lokallaget etterlyser en høring om denne trålstigen slik at flere kan uttale seg. For det er ikke gjort noe vedtak fra stortinget om trålstigen så vidt lokallaget vet.
En annen sak er at den havgående autolineflåten skal regnes sammen med trål/hav når det gjelder kvoter. Den reelle fordelingen mellom kyst og trål/hav er egentlig 60% kyst og 40%trål/hav, mens det på papiret står 70%til kyst og 30%til trål/hav. De senere år har det bygd seg opp en flåte med «kystbåter» over 28m og helt opp i 55m med kystkvoter, disse skal vel heller ikke regnes i kyst sitt kvantum siden disse må regnes som havfiskebåter.
I tillegg kommer det som byttes av torsk med tredjeland for å fiske i andre lands soner, dette kommer i favør trål/hav her ved trål, ringnot og autoline, som igjen gir lavere kvantum til kyst. Som igjen gir en enda skjevere fordeling mellom kyst og trål/hav.

Kvoteutveksling slik regjeringen legger frem forslag om går lokallaget mot.

Når det gjelder forslag om langsiktig tilpassing av fangstkapasitet vil lokallaget erindre at ved innføring av struktur var formålet å få ned overkapasitet, men det en har sett etter denne innføringen er at overkapasiteten og fangstkapasiteten har skutt i været, var dette meningen?
Lokallaget mener det en har ment hele tiden at strukturkvoter SKAL tilbake til de gruppene de var hentet fra, så derfor avviser lokallaget regjeringens forslag på dette punktet, samt forlengelse av strukturkvoter slik det ligger i forslaget.

Rammebetingelser for sjarkflåten:

Her er lokallaget glad for at det ikke åpnes for struktur under 11m.
Når det gjelder samfiskeordningen har lokallaget forslag på at denne ordningen tas bort slik den er praktisert de senere år.
Intensjonen med samfiskeordningen var god i det opprinnelige opplegget som var begrunnet i et sikkerhetsperspektiv. Båtene skulle være i slik stand at hvis der ble feil på den ene båten i samfiskelaget skulle den andre tas i bruk, nå har en også fått krav om fartøyinstruks på alle båter over 8 meter som ikke skal være en overraskelse for noen.
Men så har samfiskeordningen glidd ut og en har fått samfiske med seg selv, som har gjort ordningen til et «spekuleringsobjekt». Samtidig vet en at flere båter over 11m. med kvoter under 11m. er i samfiskeordningen, som også var/er ivrige på struktur under 11m. Hvis de vil ha båter over 11m. så kan de strukturere så mye de vil hvis de har kvotegrunnlaget over 11meter, men de vil ha struktur under 11m. på sine båter over 11m. fordi de har fått kvotene mye billigere enn kvotene koster over 11m.
Samfiskeordningen er midlertidig, derfor skal ikke dette bortfallet av ordningen være noen overraskelse.
Samfiske med seg selv skal bort. Sjarkfiskere som drifter alene kan samarbeide med andre uten samfiskeordning.
Kondemneringsordningen avvises grunnet for dårlig utredning og finansiering.

Lokallaget har i reguleringsforslagene sine krevd en overgang fra hjemmelslengderegulering til regulering etter faktisk lengde.
I forslaget i kvotemeldingen ligger et slikt forslag som lokallaget kan støtte, men laget blir usikker når en ser at kvantumet forsvinner oppover i systemet og det kan ikke lokallaget støtte. Her må en undersøke hvor mye kvantum som er i strukturordningene som egentlig tilhører de forskjellige gruppene i Finnmarksmodellen, slik at en får oversikt hvor mye som skal tilbake ved utgangen av strukturperioden. Lokallaget mener denne delen av meldingen er for dårlig utredet og konsekvensene av dette

Saken om hjemmelslengderegulering kontra regulering etter faktisk lengde er en vrien sak. For uansett om en går for det ene eller andre alternativet så er kvoter flyttet oppover i systemet. Grunnet oppbygging av større båter med kvotegrunnlag i mindre grupper, vil det bety ved overgang til faktisk lengde at kvotene blir mindre i de større gruppene grunnet den prosentvise andelen i Finnmarkmodellen. Derfor er det kommet krav om videreføring av hjemmelslengdereguleringen for da får en kvotene til de mindre gruppene. Det blir feil siden i Finnmarkmodellen skal ikke de minste konkurrere med de største.
Lokallaget er glad for at Finnmarksmodellen videreføres, og skal en bytte til større eller mindre båt som tilsier bytte i lengdegruppene, må en selge seg ut i den ene gruppen for så å kjøpe seg inn i den andre gruppen. Dette skulle vært vedtatt fra begynnelsen ved innføringen av Finnmarksmodellen.

Rekruttering til fiskerinæringen her støtter lokallaget forslaget.
Det lokallaget ikke kan gi sin støtte til er det som omhandler Kystfiskekvoten, her har lokallaget vedtak på at en ikke aksepterer forskjellsbehandling på geografisk og etnisk grunnlag.

Åpen gruppe tilføres kvantum torsk slik at en kommer opp på 2001nivå som var 8% av totalkvoten, i 2017 var den på 5,4% av totalkvoten.
Videre viser lokallaget til tidligere vedtak om åpen gruppe hvor de helårsdrevne fiskerne prioriteres, nyrekruttering og at fiskere som har god lønn og avløser ordning på større båter som trål, ringnot, stor kyst og andre med god lønn og avløser ordning i andre yrker nedprioriteres. Det blir feil at disse skal få fiske i åpen gruppe som har mindre torskekvoter å fiske på i gruppa. Derfor må dette avklares før en kan gjøre forskjell på blad A og blad B i fiskermanntallet.

Trålpliktene her ved leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikten var ment å skulle skape arbeid til fiskeindustrien. Dette har ikke skjedd grunnet stadige forandringer og ettergivende myndigheter uansett partifarge. Disse må videreføres eller tilbake til opprinnelig det de var ment som, å skape arbeid på land. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, gi leveringspliktige kvoter til plassene som rekruttering i kystfiske.

Kvotesystem i verdikjedeperspektiv her støtter lokallaget formålet om å bringe kvalitetsråstoff på land og som landindustrien ivaretar.
Avsetning til ekstrakvoter er lokallaget ikke tilhenger av, i alle fall i slikt omfang en har hatt de senere år, her ved levendelagring, ferskfiskordning og distrikskvote.

Lokallaget etterspør hvor forenklingen av lover og regler er i denne kvotemeldingen, lokallaget konkluderer med flere spørsmål enn svar etter å ha behandlet denne meldingen.

lokallag, trålstigen, kvotesystem, fordeling, bøkystfiskarlag, åpen gruppe, meld. st. 32

Vedtak om havbruk

Norges Kystfiskarlag har i landsstyremøte 28. og 29. oktober gjort følgende vedtak om havbruk til havs:

  • Havbruk til havs kan gi mindre konflikt med gyte- og oppdrettsområde og tradisjonelt fiske og høyere vanngjennomstrømming kan ha miljømessige fordeler. Samtidig er også havarealene under stadig større press, det må gjennomføres grundige arealavveininger og avveining mellom ulike hensyn og interesser på lik linje som ved planlegging i de mer kystnære havområdene. Oppdrett til havs må ikke gå på bekostning av det tradisjonelle fisket. Oppdrett til havs og mer mobile anlegg må heller ikke bli en hvilepute for å fortsette med åpne anlegg. Så lenge det er snakk om åpne anlegg vil kontroll av utslipp og måling av miljøvirkningen bli krevende. I en framtidsrettet oppdrettsnæring, må både kystnært havbruk og havbruk til havs være utslippsfritt. Havareal vil i framtiden være en begrenset ressurs, og framfor å stadig ta i bruk nye areal til oppdrett, må det settes inn betydelig mer ressurser for å framskynde en raskere overgang til utslippsfrie anlegg.
  • Norges Kystfiskarlag har nulltoleranse for utslipp fra oppdrettsnæringen, og krever at man ved etablering av all fremtidig oppdrettsvirksomhet går bort i fra gammel og forurensende teknologi til fordel for lukkede og utslippsfrie anlegg. Denne forutsetningen må gjelde uavhengig av om oppdrett etableres i sjø eller på land. Like forutsetninger må dessuten gjelde om oppdrettsanlegg plasseres kystnært eller til havs. Styrets holdning er at oppdrettsnæringa henger langt etter i prosessen mot å nå målet om utslippsfrie anlegg, og at man derfor ikke kan akseptere ytterligere bruk av forurensende teknologi som går på akkord med føre-var-prinsippet. Dette til tross for etableringer av oppdrettsanlegg til havs.
  • Eventuelle konsesjoner som gis innenfor de aktuelle utredingsområdene må inndras
    dersom de ikke lar seg realisere, og må ikke under noen omstendigheter kunne flyttes
    inn til kysten eller inn på fjordsystemene.

utslipp, oppdrett, norges kystfiskarlag, vedtak, forurensning, havbruk, konsesjoner, utslippsfrie anlegg

Etterlyser bedre dialog

Styret i Norges Kystfiskarlag vedtok i styremøte 18. juni å foreslå endringer i vilkår for tillatelse til ankring for turister.

Vedtaket, som har sitt utgangspunkt i økende bruks- og arealkonflikt mellom turist- og fiskerinæring lyder som følger:

"Norges Kystfiskarlag anmoder ansvarlige fagetater innen Forsvaret om å legge til rette for bedre kommunikasjon og samhandling på en måte som sikrer bedre samarbeid mellom fiskeri- og turistnæring. Konkret foreslås det at når Forsvaret gir ankringstillatelse til turister, så bør det være under forutsetning av at ansvarlig båtfører plikter å gjøre seg kjent med fiskeriaktiviteten i det aktuelle området gjennom nærmere dialog med Kystvaktsentralen".

Norges Kystfiskarlag har fått bekymringsmeldinger fra medlemmer vedrørende økende areal- og brukskonflikt mellom fiskeri- og turistnæring i kystnære havområder. Ettersom begge deler er viktige næringsveier for mange lokalsamfunn, ber Norges Kystfiskarlag om en tettere dialog med involverte myndighetsparter for å sikre best mulig samarbeid på tvers av disse næringene.

Utfordringene går ut på at fiskere i økende grad opplever at turister gis ankringstillatelse i samme områder hvor yrkesfiskere over tid har satt bruk. Et nylig eksempel er en fisker som over flere år har drevet rognkjeksfiske i Lofoten, ba turist om å ta hensyn til at han har satt rognkjeksgarnene i gitte område og ber vedkommende om å endre plasseringen for ankring. Turisten oppgir å ha fått tillatelse til ankring på angitte sted, og dermed ikke ønsker eller kan flytte seg. Siden fiskere rapporterer inn- og utmelding av bruk til Kystvaktsentralen burde det være mulig å systematisere kommunikasjonen mellom de ulike etatene på en måte som bidrar til bedre samarbeid i kystarealene.

norges kystfiskarlag, arealkonflikt , kystvaktsentralen, yrkesfisker, turistnæring, fiskerinæring, forsvaret

Vedtak om turistfiske

Norges Kystfiskarlag har i landsstyremøte 28. og 29. oktober gjort følgende vedtak om turistfiske:

  • Selv om omfanget av turistfisket ikke er tallfestet, må turistfisket snarest mulig inn i mer ordnede former, og det må snarlig på plass en bedre ordning for ressurskontroll og registrering av uttaket.
  • Myndighetene må skaffe bedre oversikt over turistfisket, og det må forskes mer på catch and release praksis.
  • Alle turistfiskere må registreres gjennom en form for «fiskekort» eller annen ordning for registrering.
  • Det må innføres et strengere utførselssystem. Dagens grense på 20 kilo er alt fot høyt og må reduseres betydelig. Uttak og utførsel bør regnes i rund vekt.
  • Fram til et tilfredsstillende regelverk for turistfiske er på plass, bør utførsel ikke være tillatt.

regelverk,, norges kystfiskarlag, turistfiske, turistfiskevirksomheter, ressursuttak

Foreldrepermisjon for fiskere

Norges Kystfiskarlag ber om at kvinnelige fiskere, som måtte ha behov for det, kan søke om å få overta hele eller deler av fedrekvoten.

Styret i Norges Kystfiskarlag gjorde 18. juni et slikt vedtak, som følge av tilbakemeldinger fra medlemmer om vanskeligheter med den praktiske gjennomføringen av amming og yrkesaktivitet på sjøen. 

Norges Kystfiskarlag er glad for at regjeringen har lagt til rette for at også fiskere som får barn, nå har fått reelle rettigheter for foreldrepermisjon ved rett til bruk av leieskipper i tiden hun/han har permisjon, i tillegg til at man ikke mister retten til å stå på blad B som følge av mangelfull fiskeriaktivitet i den tiden man har vært hjemmeværende med omsorg for barn. 

Norges Kystfiskarlag konstaterer at det likevel er en del utfordringer med hensyn til den praktiske avviklingen av foreldrepermisjonen for fiskere som kan forbedres, og spesielt i de tilfeller hvor både mor og far er fiskere (og drifter fartøy sammen). Denne driftsformen er til dels vanlig på mindre kystfartøy. Utfordringer oppstår idet mor og far skal ta ut foreldrepermisjon. Etter hva vi kjenner til løses permisjonen ved at far som regel tar ut sin andel av permisjonen «på papiret», men likevel fortsetter å jobbe. Selv om mor er hjemme og ikke mister retten til å stå på blad B i fiskermanntallet, så har mor i realiteten ikke inntekt som forsvarer at hun kan være hjemme ut over sin tildelte periode, og vil indirekte kunne bli tvunget ut på sjøen lenge før mor og barn potensielt er klare for det.

Fiskeryrket er spesielt på mange måter, med intensive og sesongbaserte perioder. Det kan ofte innebære lengre perioder borte fra hjemmet, også når barnet fortsatt ammes. Norges Kystfiskarlag støtter motivet bak en mest mulig lik fordeling av permisjonen for mor og far, men ser at man i ulike yrker, som for eksempel fiskeryrket rett og slett får utfordringer med å få denne kabalen til å gå opp. Spesielt vil dette gjelde all den tid barnet ammes. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år, og i Norge har man rett til ammefri så lenge barnet ammes. Gjennomføring av ammefri for kvinnelige fiskere vil i svært mange tilfeller derfor være utfordrende å gjennomføre i praksis, som i ytterste konsekvens kan tvinge mor til å kutte amming og gå ut i arbeid før både hun og barn er klar for det.

I lys av dette og fiskeryrkets karakter ber vi derfor om at myndighetene tar initiativ til en nærmere dialog med Norges Kystfiskarlag og andre fagorganisasjoner for fiskere for å få kartlagt hvilke muligheter som finnes for å forbedre rammevilkårene for fiskeres foreldrepermisjon.

norges kystfiskarlag, dispensasjon, nærings og fiskeridepartementet, foreldrepermisjon, fedrekvote, fiskeryrke, ammefri

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.