Etterlyser bedre dialog

Styret i Norges Kystfiskarlag vedtok i styremøte 18. juni å foreslå endringer i vilkår for tillatelse til ankring for turister.

Vedtaket, som har sitt utgangspunkt i økende bruks- og arealkonflikt mellom turist- og fiskerinæring lyder som følger:

"Norges Kystfiskarlag anmoder ansvarlige fagetater innen Forsvaret om å legge til rette for bedre kommunikasjon og samhandling på en måte som sikrer bedre samarbeid mellom fiskeri- og turistnæring. Konkret foreslås det at når Forsvaret gir ankringstillatelse til turister, så bør det være under forutsetning av at ansvarlig båtfører plikter å gjøre seg kjent med fiskeriaktiviteten i det aktuelle området gjennom nærmere dialog med Kystvaktsentralen".

Norges Kystfiskarlag har fått bekymringsmeldinger fra medlemmer vedrørende økende areal- og brukskonflikt mellom fiskeri- og turistnæring i kystnære havområder. Ettersom begge deler er viktige næringsveier for mange lokalsamfunn, ber Norges Kystfiskarlag om en tettere dialog med involverte myndighetsparter for å sikre best mulig samarbeid på tvers av disse næringene.

Utfordringene går ut på at fiskere i økende grad opplever at turister gis ankringstillatelse i samme områder hvor yrkesfiskere over tid har satt bruk. Et nylig eksempel er en fisker som over flere år har drevet rognkjeksfiske i Lofoten, ba turist om å ta hensyn til at han har satt rognkjeksgarnene i gitte område og ber vedkommende om å endre plasseringen for ankring. Turisten oppgir å ha fått tillatelse til ankring på angitte sted, og dermed ikke ønsker eller kan flytte seg. Siden fiskere rapporterer inn- og utmelding av bruk til Kystvaktsentralen burde det være mulig å systematisere kommunikasjonen mellom de ulike etatene på en måte som bidrar til bedre samarbeid i kystarealene.

norges kystfiskarlag, arealkonflikt , kystvaktsentralen, yrkesfisker, turistnæring, fiskerinæring, forsvaret

Innspill om refordeling av hyse

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 13. mars gjort følgende vedtak:

  • Det er fortsatt tidlig på året, og Norges Kystfiskarlag anbefaler at det i første omgang innføres et fritt hysefiske for konvensjonelle kystfartøy under 28 meter største lengde. Det bør stilles vesentlige krav til utførelsen av fisket, herunder utstyr for fangstbegrensning som reduserer halstørrelse for snurrevad, og sekkutløsere som reduserer presset på fisken. Dette for å ivareta best mulig råstoffkvalitet.
  • Det vurderes på et senere tidspunkt om det blir nødvendig å la havfiskeflåten ta deler av kystflåtens hysekvantum. I slik tilfelle må det være en klar forutsetning at overført hysekvantum fra kyst- til havfiskeflåten må kompenseres gjennom et balansert kvotebytte.

Vedtakene er gjort med bakgrunn i Fiskeridirektoratets anmodning om innspill fra fiskerinæringen vedrørende følgende problemstillinger:

  • Bør det refordeles/innføres fritt fiske i lukket gruppe?
  • Bør det allerede nå refordeles hyse fra kystfiskeflåten til havfiskeflåten? I tilfellet hvilke kvanta og til hvilke fartøygrupper?

Kvotebytte fremfor overføring fra kyst til hav

Norges Kystfiskarlag tok senest høsten 2018 til orde for at eventuelle overføringer av hysekvantum fra kyst- til havfiskeflåten måtte kompenseres gjennom et balansert kvotebytte.

Fiskeriministeren har vært klinkende klar den senere tid på at det ikke skal flyttes fisk på tvers av etablerte fordelingsnøkler – det må også gjelde når det dreier seg om overføringer av kvantum oppover i lengdegruppene.

Norges Kystfiskarlag reagerer på at det er blitt en etablert sedvane med automatiske overføringer fra kyst- til havfiskeflåte, og at utfordringer som kystflåten møter i sitt fiske i stor grad avvises med henvisning til at det strider med etablerte fordelingsnøkler. Norges Kystfiskarlag ba i henvendelse til Fiskeridirektoratet i september 2018 om at det i stedet for en ren overføring av ufisket hyse fra kystflåten til trål, ble foretatt et kvotebytte som innebar at kystflåten fikk et tilsvarende torskekvantum i bytte mot hyseoverføringen. Dette med bakgrunn i trålflåtens avhengighet av blant annet hyse for å få tatt torskekvoten pga innblanding, og at hysa har vært lite tilgjengelig for store deler av kystflåten.

Norges Kystfiskarlag står fortsatt fast ved at et formalisert og balansert kvotebytte vil kunne bidra til å dempe de utfordringene som både kyst- og havfiskeflåten har hatt de siste årene.

Som en prøveordning for 2019 foreslo Norges Kystfiskarlag derfor under reguleringsmøtet høsten 2018 at et hensiktsmessig kvantum av trålernes torskekvote ble holdt igjen til eventuelle kvotebytter med kystflåten til og med 30. september. Ettersom det fortsatt er for tidlig å forutsi tilgjengelighet og fisketakt for kystflåtens hysefiske inneværende år, mener Norges Kystfiskarlag at kvotebytte fremfor en ren overføring uten at kystflåten kompenseres på noen som helst måte, må avvises.

Av markedshensyn, og på bakgrunn av hysefiskets betydning for landindustrien er det også viktig at eventuelle kvantum fra kystflåten ikke overføres til fartøygrupper som fryser fangsten, men blir levert fersk til industrien.

fiskeridirektoratet, hyse, havfiskeflåte, refordeling, hysekystflåte

Foreldrepermisjon for fiskere

Norges Kystfiskarlag ber om at kvinnelige fiskere, som måtte ha behov for det, kan søke om å få overta hele eller deler av fedrekvoten.

Styret i Norges Kystfiskarlag gjorde 18. juni et slikt vedtak, som følge av tilbakemeldinger fra medlemmer om vanskeligheter med den praktiske gjennomføringen av amming og yrkesaktivitet på sjøen. 

Norges Kystfiskarlag er glad for at regjeringen har lagt til rette for at også fiskere som får barn, nå har fått reelle rettigheter for foreldrepermisjon ved rett til bruk av leieskipper i tiden hun/han har permisjon, i tillegg til at man ikke mister retten til å stå på blad B som følge av mangelfull fiskeriaktivitet i den tiden man har vært hjemmeværende med omsorg for barn. 

Norges Kystfiskarlag konstaterer at det likevel er en del utfordringer med hensyn til den praktiske avviklingen av foreldrepermisjonen for fiskere som kan forbedres, og spesielt i de tilfeller hvor både mor og far er fiskere (og drifter fartøy sammen). Denne driftsformen er til dels vanlig på mindre kystfartøy. Utfordringer oppstår idet mor og far skal ta ut foreldrepermisjon. Etter hva vi kjenner til løses permisjonen ved at far som regel tar ut sin andel av permisjonen «på papiret», men likevel fortsetter å jobbe. Selv om mor er hjemme og ikke mister retten til å stå på blad B i fiskermanntallet, så har mor i realiteten ikke inntekt som forsvarer at hun kan være hjemme ut over sin tildelte periode, og vil indirekte kunne bli tvunget ut på sjøen lenge før mor og barn potensielt er klare for det.

Fiskeryrket er spesielt på mange måter, med intensive og sesongbaserte perioder. Det kan ofte innebære lengre perioder borte fra hjemmet, også når barnet fortsatt ammes. Norges Kystfiskarlag støtter motivet bak en mest mulig lik fordeling av permisjonen for mor og far, men ser at man i ulike yrker, som for eksempel fiskeryrket rett og slett får utfordringer med å få denne kabalen til å gå opp. Spesielt vil dette gjelde all den tid barnet ammes. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år, og i Norge har man rett til ammefri så lenge barnet ammes. Gjennomføring av ammefri for kvinnelige fiskere vil i svært mange tilfeller derfor være utfordrende å gjennomføre i praksis, som i ytterste konsekvens kan tvinge mor til å kutte amming og gå ut i arbeid før både hun og barn er klar for det.

I lys av dette og fiskeryrkets karakter ber vi derfor om at myndighetene tar initiativ til en nærmere dialog med Norges Kystfiskarlag og andre fagorganisasjoner for fiskere for å få kartlagt hvilke muligheter som finnes for å forbedre rammevilkårene for fiskeres foreldrepermisjon.

norges kystfiskarlag, dispensasjon, nærings og fiskeridepartementet, foreldrepermisjon, fedrekvote, fiskeryrke, ammefri

Hvorfor må trålstigen stå fast?

Dersom man reduserer avsetningen til trålerne til det nivå, som er lik det de faktisk leverer til landbasert produksjon i Norge, og gir kystflåtens en større andel av den norske totalkvoten på torsk, så vil det styrke kysten vesentlig.

Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson og medlem av næringskomiteen uttaler at trålstigen står fast. Hvorfor må den det?

Den opprinnelige politiske begrunnelsen for å avsette 30% av norsk totalkvote på torsk til trålerne var at dette skulle sikre arbeid og inntekt til norske fiskeindustriarbeider for landbasert produksjon i Norge. Dette skjer i liten grad og slik har det vært en god stund allerede.

Hva er AP’s og næringskomiteens begrunnelse for at trålstigen skal stå fast. Det gjentas ofte, men det følger ikke med en politisk begrunnelse for hvorfor det må være slik for all fremtid. Det er for svakt.

Slik trålerleveransene fungerer i dag treffer de dårlig. Tråldrift er ikke å foretrekke dersom man setter fangstmetoden i et miljøperspektiv. Hva skal trålernes bidrag være i et grønt skifte – ingen ting? Tråldrift treffer dårlig i forhold til den opprinnelige målsettingen om arbeid og inntekt til dem som har valgt å bosette seg langs kysten og inne ved fjordene.

Dersom trålstigen begrunnes med forutsigbarhet, da bør man kunne ha en mening om hvem det er som skal ha denne forutsigbarheten. Er det de som har investert i trålkonsesjoner, som må sikres avkastning på investert kapital eller er det de, som har valgt å leve sine liv på kysten, som skal sikres arbeid og inntekt.

Store mengder råstoff levert fra trålerne produseres i utlandet og gir derfor liten sysselsettingseffekt her hjemme.  Det bør ikke være den norske næringskomite sin oppgave å sikre arbeidsplassene i Kina med norsk fisk.

Dersom man reduserer avsetningen til trålerne til det nivå, som er lik det de faktisk leverer til landbasert produksjon i Norge, og gir kystflåtens en større andel av den norske totalkvoten på torsk, så vil det styrke kysten vesentlig.

Arne Pedersen

Leder Norges Kystfiskarlag

norges kystfiskarlag, trålstigen, stortinget, næringskomiteen, pliktstemet

Vil grunnlovsfeste fellesskapets eie til fiskeressursene

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag gjorde 18. juni følgende vedtak:

«Norges Kystfiskarlag ønsker en grunnlovsfesting av fellesskapets eie av de marine ressursene, og at grunnloven sikrer at disse bidrar til bosetning og sysselsetting i kystsamfunn».

Selv om tre grunnlovsforslag fra henholdsvis SV, Arnbeiderpartiet, Venstre og AP ble nedstemt i Stortinget nylig, åpner Stortinget for at man kan jobbe videre med et felles forslag om at de marine ressursene tilhører fellesskapet.

Samtlige av de tre foregående grunnlovsforslagene gjaldt vern av de marine ressursene, med bakgrunn i Havressurslovens §§ 1 og 2. Formålet med grunnlovsforslagene er å hindre privatisering av fiskeressursene og sikre at de hører til fellesskapet og kommer kystsamfunnene til gode. Selv om lovverket er klart og tydelig i dagens lovtekst, har vi gjennom lengre perioder opplevd at formålsparagrafene i lovverket overkjøres av andre hensyn. Det er særlig denne utviklingen som har gjort at Norges Kystfiskarlag i ulike sammenhenger har støttet en grunnlovsfesting av de marine ressursene, selv om mange vil påstå dette kun har en symbolsk effekt. Vi mener likevel at denne effekten ikke skal undervurderes. I så måte er Norges Kystfiskarlaget er positive til at loven og formålet med denne presiseres i Grunnloven.

norges kystfiskarlag, stortinget, grunnlovsforslag, fellesskapets eie av fisk må grunnlovsfestes

Deponering i Repparfjorden og bekymringer for forvaltningen av norske fjorder og fiskeriressurser

Norges Kystfiskarlag mener at Repparfjordens betydning som gyteområde for torsken er underkommunisert og anmoder Nærings- og fiskeridepartementet om en bedre og mer helhetlig forvaltning av fjordene våre som sikrer de kystnære marine ressursene og rekrutteringen til fiskebestanden.

Les Norges Kystfiskarlag sin anmonding til Næringsministeren og Fiskeriministeren her.

Raudåtehøsting bekymrer

Rødåta er en viktig matressurs for fisk i havområdene våre. Nå skal den også kunne tas i bruk for å utarbeide spesialfôr i oppdrettsnæringa, og som kosttilskudd og i kosmetikk.

I forrige uke ga regjeringen klarsignal for oppstart av kommersielt fiske etter rødåte, dette planktonet, som er en nøkkelart i økosystemet danner grunnlag for ressurssituasjonen for de sentrale villfiskbestandene. Også for sjøfugl og sjøpattedyr er denne arten viktig. 

Bekymringsfullt

Høsting av rødåte vil ifølge Fiskeridirektoratet kunne påvirke ulike deler av økosystemet: Selve rødåtebestanden, predatorbestander som beiter på rødåte, samt påvirkning i form av bifangst. 

Bifangst av egg, larver og yngel vurderes å ha den aller største påvirkningsfaktoren på økosystemet ved et rødåtefiske. Det er også dette som bekymrer kystfiskere aller mest.

Ettersom rødåta høstes med svært finmasket trål, betyr det at det er en stor risiko for innblanding av uønskede arter og undermåls fisk som beiter på planktonet under høsting. Dette innebærer fiskelarver som er så små at de i liten grad kan skilles ut fra rødåta for kontroll. Selv om disse fiskelarvene kanskje ikke utgjør det store volumet i tonn sammenlignet med gytebestandene av de samme artene, vil antallet enkeltindivider bli enormt- et individtall som igjen blir fjernet fra framtidig gytebestand. 

Kystfiskere er på ingen måte villig til å ta risiko som går på akkord med dette, og det er også grunnen til at Norges Kystfiskarlag frarådet et kommersielt fiske etter rødåte da Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsplan for rødåte var på høring i 2017. Vi kjenner ikke med sikkerhet til konsekvensene høstingen vil ha for økosystemet som helhet. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke fiskeslag, sjøpattedyr og fugl som påvirkes av slik høsting, samt hvor mye rødåte forskjellige arter har behov for.

Kystbestandene vil slite enda mer

I NRK-sak publisert 17. mars uttaler blant annet forsker ved Havforskningsinstituttet at man ikke ser problemer med å gjøre fiske på rødåten i den grad det nå er åpnet for, og at deres jobb er å vurdere grunnlaget for om det er mulig å gjøre dette uten at det vil skade rødåten.

Bifangstproblematikk og påvirkning på øvrige bestander og økosystem ser tilsynelatende ikke ut til å være grunnlag for vurdering i like stor grad, og gjør at fiskere betegner innføring av et kommersielt rødåtefiske på nåværende tidspunkt som galskap.

At regjeringen nå også åpner opp for et rødåtefiske i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Høstingen skal her gjennomføres i de områdene hvor fiskelarver følger Golfstrømmen og tidevannsstrømmene ut i Barentshavet. Norges Kystfiskarlag frykter at man på sikt vil risikere betydelig skade på gytebestandene for langt flere arter enn rødåte ved dette fisket.

Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at fiskerimyndighetene har lagt for liten vekt på forvaltningen av kystbestandene. I sin rapport om fiskeriforvaltningen i sør ble det blant annet påpekt at nedgangen i kysttorsk og kystbrisling ikke er blitt fulgt godt nok opp med tiltak fra myndighetenes side. Begge disse, i tillegg til vanlig uer, er per i dag fiskebestander i dårlig forfatning. Høsting av rødåte i beite- og gyteområder for disse bestandene vil være katastrofalt.

Vi trenger mer forskning

Norges Kystfiskarlag er opptatt av at flerbestandshensyn i tråd med en føre-var-tilnærming må legges til grunn for forvaltningen av de marine ressursene.

Havforskningsinstituttet gjør årlige målinger av biomassen av dyreplankton, koordinert av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). 

En tidsserieanalyse mellom 1995 og 2018 viser at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003, uten at forskerne vet hva årsakene til dette er. Det gjør at flere setter spørsmålstegn ved hvorvidt høsting av plankton kan og bør bli en ny industri før vi har tilstrekkelig kunnskap på plass.

 

Publisert i Fiskeribladet 20. mars 2019.

fiskeridirektoratet, raudåte, økosystembasertforvaltning, nærings og fiskeridepartementet, havforskningsinstituttet, tråling

Naiv barsking

Fiskebåt har igjen avholdt årsmøte. Et årsmøte og en arena for de kondisjonerte. Et årsmøte som i dag av næringslivsfolk, Storting og styringsverk oppfattes som et av landets mest sentrale sjømatforum.

Ikke verst. En ting er sikkert. Fiskebåt vet og har øyensynlig lenge visst hva de holder på med. Om Norges Fiskarlag var invitert til møtet er ukjent for undertegnede, men at filologen og fiskebåtrederen Halstensen var tilstede der, fikk man etter hvert rede på.

Tatt i betraktning at filologi handler mye om språk og litteratur, oppfattes faget av mange også som oldtidskunnskap.

Slik sett er vel mannen lite «up to date» og kan unnskyldes, når han for åpen mikrofon ivrig beskriver havfiskeflåtens rene sti, samtidig som nordnorske fiskeres evne til å produsere forbrytelser i sin hverdag, hauses opp og forklares for møte og minister.

Slikt blir det oppstyr av. Ikke minst fra formannen i Nordland Fylkes Fiskarlag herr Jan Fredriksen.

Et angrep fra Halstensen på nordnorske fiskere tuftet på frekkhetens nådegave sier han, og lurer på hva det er som får mannen til å be fiskeriministeren skjerme havfiskeflåten og heller ta kystfiskerne i nord.

Fredriksen reagerer kraftig, og leverer et solid men også litt merkelig avisinnlegg.

For midt i skrivelsen ramler han ut i «mannsjitpraten» og tar et uforståelig oppgjør med Kystfiskarlaget og lagets leder Arne Pedersen.

Pedersen skal visstnok ha røpet ett eller annet fra fiskeriforhandlingene med Russland om lodda og loddefisket, i den hensikt at han vil skade Fiskarlagets omdømme. En alvorlig påstand fra Fredriksen. Å karakterisere Pedersen som en tyster med dårlig evne til å «synse» noe om fiskeri, er etter undertegnedes mening frekt og lite til å forstå.

Vel. Så var de plutselig to som var utstyrt med frekkhetens nådegave.

Naive Fredriksen og fiskebåtreder Halstensen. Ja ja.

Begge to godt fundamentert i Norges Fiskarlag. Den ene sentral i et mektig og toneangivende Fiskebåt. Den andre leder i et litt haltende Nordland Fylkes Fiskarlag. Et Fylkesfiskarlag som sammen med kystfiskere i flere fylkeslag må ta innover seg det faktum, at i maktkampen som har pågått i Fiskarlaget i mer enn 30 år, har man stort sett tapt alle slag. Også den siste trefningen, og senere vedtaket om en betydelig omorganisering av Norges Fiskarlag. Flertallsvedtaket, som ble gjort mot 23 stemmer fra delegatene fra Nordland, Troms og Finnmark, innebærer at fylkes og regionlagene skal vekk til fordel for tre nye gruppeorganisasjoner.

Sør-Norges- Fiskarlag, Nord-Norges Fiskarlag og havfiskeflåten i Fiskebåt.

Maktesløsheten til det som engang var ryggraden i Fiskarlaget og Kyst-Norge kom igjen til syne. Det Fiskebåt og Fiskarlaget her gjør, er ikke annet enn å tilby kystfiskerne i nord et opphold som permanent mindretall i organisasjonen. Ikke usannsynlig i håp om at de på sikt skal bli enda mindre.

Så ikke vær naiv Fredriksen. Slutt å tru at Fiskebåt som frittstående organisasjon i Fiskarlaget gir fra seg makta der.

Slutt å sleng dritt i tid og utid om Kystfiskarlaget og til Kystfiskarlaget. Ta heller en prat med denne organisasjonen og ledelsen der.

Snakk om en omorganisering av Norske fiskere som vil stå seg. En omorganisering som noen gutter allerede på åttitallet tillot seg å foreslå:

En todeling av sulamitten. En kystfiskerorganisasjon. En havfiskerorganisasjon.

Posten kommer heldigvis ennå en stund.

I dagens Fiskeriblad skriver daglig leder i Fiskarlaget-Nord:

«Nok en gang angriper Fiskebåt kystfiskerne i nord»

Spent på hva det handler om.

Steinar Friis

Medlem Kystfiskarlaget.

leserinnlegg, organisasjon, norges fiskarlag, kystfiskere, nors kystfiskarlag, fisketredernes forbund

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.