Lusegiftene ødelegger økosystemet på kysten

Vi som driver kystnært fiske forlanger en kyst som er i økologisk balanse. Vi godtar ikke å bli fratatt næringsgrunnlaget vårt fordi en annen næring skal få gjøre som den lyster. Det sier Sigmund Moe, rekefisker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag i dette leserinnlegget.

Akvaplan niva kom i sommer med nok en rapport som føyer seg til rekken av dokumentasjon som viser lusekjemikalienes negative virkning på reker. Vi som fisker reker på kysten er ofte blitt latterliggjort når vi har hevdet at rekene forsvinner der hvor det etableres oppdrettsanlegg. Vi er derfor glade for at vitenskapelig forskning støtter våre observasjoner. Til tross for dette opplever vi dessverre ikke at kunnskapen får praktisk betydning for oppdrettsselskapenes utslippstillatelser. Fortsatt praktiseres ikke føre-var-prinsippet i forvaltningen av denne delen av næringa. Hvorfor?

Oppdrettsnæringen møter all kritikk med å påberope seg at alt de gjør er i tråd med lovverket. Kritikken kan rekefiskerne gå en annen plass med. Oppdretterne viser til at de kun bruker «godkjente legemidler», men jeg har problemer med å godta at legemiddelverket er rette instans for godkjenning av så store mengder legemidler som oppdretterne forbruker. Hvermannsen skal helst ikke spyle ned en Paracet i avløpet engang.

Økosystemet vårt blir skadelidende når oppdretterne synes det er legitimt å forbruke store mengder legemidler i kampen mot lakselus, Men også det kystnære fisket blir skadelidende. Oppdrettsnæringens manglende vilje til omstilling og næringens utstrakte kjemikaliebruk går på bekostning av annet liv i fjordsystemene og ødelegger driftsgrunnlaget til kystfiskere langs kyst og fjord.

Brønnbåtskipperen føler seg heller neppe bekvem når han stimer av gårde for å dumpe badevannet, som kun ministeren alene mener at ikke skader miljøet.  Første januar kom det nye bestemmelser om dumping av lusevann, men dette var bare en kosmetisk flikking på allerede eksisterende regelverk. Fremdeles blir lusegiften dumpet i sjøen med loven i hånd.

Akvaplan niva sin rapport viser at deltametrin har den mest alvorlige effekten på reker, og da særlig for hunnrekene. Her gjelder det for hunrekene å unngå å bli gravid.

Deltametrin er i dag forbudt i Canada fordi det dreper reker og hummer. Gitt den kunnskapen vi har, burde ikke Norge gjøre det samme? Framfor å sinke etter burde Norge være et foregangsland. Norge burde forby utslipp av kjemikalier i sjø og kreve at badebehandlingsvann renses før det slippes i havet og matfatet vårt.

utslipp, vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, oppdrett, norges kystfiskarlag, reke, lusemidler, rekefiske, deltametrin

Vil grunnlovsfeste fellesskapets eie til fiskeressursene

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag gjorde 18. juni følgende vedtak:

«Norges Kystfiskarlag ønsker en grunnlovsfesting av fellesskapets eie av de marine ressursene, og at grunnloven sikrer at disse bidrar til bosetning og sysselsetting i kystsamfunn».

Selv om tre grunnlovsforslag fra henholdsvis SV, Arnbeiderpartiet, Venstre og AP ble nedstemt i Stortinget nylig, åpner Stortinget for at man kan jobbe videre med et felles forslag om at de marine ressursene tilhører fellesskapet.

Samtlige av de tre foregående grunnlovsforslagene gjaldt vern av de marine ressursene, med bakgrunn i Havressurslovens §§ 1 og 2. Formålet med grunnlovsforslagene er å hindre privatisering av fiskeressursene og sikre at de hører til fellesskapet og kommer kystsamfunnene til gode. Selv om lovverket er klart og tydelig i dagens lovtekst, har vi gjennom lengre perioder opplevd at formålsparagrafene i lovverket overkjøres av andre hensyn. Det er særlig denne utviklingen som har gjort at Norges Kystfiskarlag i ulike sammenhenger har støttet en grunnlovsfesting av de marine ressursene, selv om mange vil påstå dette kun har en symbolsk effekt. Vi mener likevel at denne effekten ikke skal undervurderes. I så måte er Norges Kystfiskarlaget er positive til at loven og formålet med denne presiseres i Grunnloven.

norges kystfiskarlag, stortinget, grunnlovsforslag, fellesskapets eie av fisk må grunnlovsfestes

Bø Kystfiskarlag om kvotemeldingen

Bø Kystfiskarlag avholdte styre- og medlemsmøte 27. august, hvor kvotemeldingen ble behandlet:

Først vil lokallaget kreve at en venter å gjøre endelig vedtak om kvotemeldingen til etter at Riksrevisjonen har kommet med sin rapport om forvaltningen av adgangen til fisket som de har satt i gang. Denne rapporten vil vise om forvaltningen med Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet har etterfølgt vedtak gjort i stortinget. Her vil det kanskje komme frem at når det gjøres forandringer i en forskrift eller lov for å komme noen i møte, kan dette få uante konsekvenser for andre igjen som følger lover og regler uten å spekulere eller posisjonere seg for egen vinning.
Denne posisjoneringen har en sett gjennom flerfoldige år og som har resultert i, er en djerv nok og «frekk» nok, vinner en frem for egen vinningsskyld og andre likesinnede. Dette har fått skje uten at ansvarlige myndigheter og politikere har satt en stopper for dette uvesenet.

Norges Kystfiskarlag avd. Bø er positiv til enkelte forslag med forbehold i kvotemeldingen, dette er saker som laget har arbeidet/krevd gjennom flere vedtak, mens der er forslag som laget går helt imot og som vises i dette vedtaket.
Det skal være klart at skal en fiske på norske fiskekvoter SKAL en være norsk statsborger, her viser lokallaget til vedtak som krever like lover over og under 15 meter når det gjelder nasjonalitetskravet i Deltakerloven.

I innledningen av kvotemeldingen skrives det at fiskeressursene må forvaltes for å sikre bærekraftig bruk, her har lokallaget i flere vedtak etterspurt bærekraftig forvalting i autolinefiske på sjarker. Disse driver rovdrift på lokale bestander som brosme og lange som er saktevoksende arter, derfor må der komme begrensninger på sjarkautolinere. Den tradisjonelle stamplinedriften blir borte i flere kystsamfunn grunnet denne rovdriften fra autolinesjarker inne i fjorder og kystnært.
Ved tradisjonell stamplinedrift blir det kvileperioder grunnet vær, agning av bruk, og helg, da kommer et naturlig tilsig, for havet er ikke utømmelig som enkelte tror. Dette et eksempel på at bærekraftig forvaltning ikke vises med handling men med fine ord.

Laget vil videreføre deltakeradgangen, og at en får faste kvoter som gjør at en slipper kappfiske med det resultat at mye fisk med dårlig kvalitet kommer på land, dette gjelder både lukket og åpen gruppe.

Når det kvotefordelingsmekanismene er laget ikke enig i forslaget som regjeringen legger frem. Trålstigen som fordeler kvotene mellom kyst og trål/hav er et forslag som har utspring fra Norges Fiskarlag og som er brukt av regjeringene siden dette kom. Lokallaget etterlyser en høring om denne trålstigen slik at flere kan uttale seg. For det er ikke gjort noe vedtak fra stortinget om trålstigen så vidt lokallaget vet.
En annen sak er at den havgående autolineflåten skal regnes sammen med trål/hav når det gjelder kvoter. Den reelle fordelingen mellom kyst og trål/hav er egentlig 60% kyst og 40%trål/hav, mens det på papiret står 70%til kyst og 30%til trål/hav. De senere år har det bygd seg opp en flåte med «kystbåter» over 28m og helt opp i 55m med kystkvoter, disse skal vel heller ikke regnes i kyst sitt kvantum siden disse må regnes som havfiskebåter.
I tillegg kommer det som byttes av torsk med tredjeland for å fiske i andre lands soner, dette kommer i favør trål/hav her ved trål, ringnot og autoline, som igjen gir lavere kvantum til kyst. Som igjen gir en enda skjevere fordeling mellom kyst og trål/hav.

Kvoteutveksling slik regjeringen legger frem forslag om går lokallaget mot.

Når det gjelder forslag om langsiktig tilpassing av fangstkapasitet vil lokallaget erindre at ved innføring av struktur var formålet å få ned overkapasitet, men det en har sett etter denne innføringen er at overkapasiteten og fangstkapasiteten har skutt i været, var dette meningen?
Lokallaget mener det en har ment hele tiden at strukturkvoter SKAL tilbake til de gruppene de var hentet fra, så derfor avviser lokallaget regjeringens forslag på dette punktet, samt forlengelse av strukturkvoter slik det ligger i forslaget.

Rammebetingelser for sjarkflåten:

Her er lokallaget glad for at det ikke åpnes for struktur under 11m.
Når det gjelder samfiskeordningen har lokallaget forslag på at denne ordningen tas bort slik den er praktisert de senere år.
Intensjonen med samfiskeordningen var god i det opprinnelige opplegget som var begrunnet i et sikkerhetsperspektiv. Båtene skulle være i slik stand at hvis der ble feil på den ene båten i samfiskelaget skulle den andre tas i bruk, nå har en også fått krav om fartøyinstruks på alle båter over 8 meter som ikke skal være en overraskelse for noen.
Men så har samfiskeordningen glidd ut og en har fått samfiske med seg selv, som har gjort ordningen til et «spekuleringsobjekt». Samtidig vet en at flere båter over 11m. med kvoter under 11m. er i samfiskeordningen, som også var/er ivrige på struktur under 11m. Hvis de vil ha båter over 11m. så kan de strukturere så mye de vil hvis de har kvotegrunnlaget over 11meter, men de vil ha struktur under 11m. på sine båter over 11m. fordi de har fått kvotene mye billigere enn kvotene koster over 11m.
Samfiskeordningen er midlertidig, derfor skal ikke dette bortfallet av ordningen være noen overraskelse.
Samfiske med seg selv skal bort. Sjarkfiskere som drifter alene kan samarbeide med andre uten samfiskeordning.
Kondemneringsordningen avvises grunnet for dårlig utredning og finansiering.

Lokallaget har i reguleringsforslagene sine krevd en overgang fra hjemmelslengderegulering til regulering etter faktisk lengde.
I forslaget i kvotemeldingen ligger et slikt forslag som lokallaget kan støtte, men laget blir usikker når en ser at kvantumet forsvinner oppover i systemet og det kan ikke lokallaget støtte. Her må en undersøke hvor mye kvantum som er i strukturordningene som egentlig tilhører de forskjellige gruppene i Finnmarksmodellen, slik at en får oversikt hvor mye som skal tilbake ved utgangen av strukturperioden. Lokallaget mener denne delen av meldingen er for dårlig utredet og konsekvensene av dette

Saken om hjemmelslengderegulering kontra regulering etter faktisk lengde er en vrien sak. For uansett om en går for det ene eller andre alternativet så er kvoter flyttet oppover i systemet. Grunnet oppbygging av større båter med kvotegrunnlag i mindre grupper, vil det bety ved overgang til faktisk lengde at kvotene blir mindre i de større gruppene grunnet den prosentvise andelen i Finnmarkmodellen. Derfor er det kommet krav om videreføring av hjemmelslengdereguleringen for da får en kvotene til de mindre gruppene. Det blir feil siden i Finnmarkmodellen skal ikke de minste konkurrere med de største.
Lokallaget er glad for at Finnmarksmodellen videreføres, og skal en bytte til større eller mindre båt som tilsier bytte i lengdegruppene, må en selge seg ut i den ene gruppen for så å kjøpe seg inn i den andre gruppen. Dette skulle vært vedtatt fra begynnelsen ved innføringen av Finnmarksmodellen.

Rekruttering til fiskerinæringen her støtter lokallaget forslaget.
Det lokallaget ikke kan gi sin støtte til er det som omhandler Kystfiskekvoten, her har lokallaget vedtak på at en ikke aksepterer forskjellsbehandling på geografisk og etnisk grunnlag.

Åpen gruppe tilføres kvantum torsk slik at en kommer opp på 2001nivå som var 8% av totalkvoten, i 2017 var den på 5,4% av totalkvoten.
Videre viser lokallaget til tidligere vedtak om åpen gruppe hvor de helårsdrevne fiskerne prioriteres, nyrekruttering og at fiskere som har god lønn og avløser ordning på større båter som trål, ringnot, stor kyst og andre med god lønn og avløser ordning i andre yrker nedprioriteres. Det blir feil at disse skal få fiske i åpen gruppe som har mindre torskekvoter å fiske på i gruppa. Derfor må dette avklares før en kan gjøre forskjell på blad A og blad B i fiskermanntallet.

Trålpliktene her ved leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikten var ment å skulle skape arbeid til fiskeindustrien. Dette har ikke skjedd grunnet stadige forandringer og ettergivende myndigheter uansett partifarge. Disse må videreføres eller tilbake til opprinnelig det de var ment som, å skape arbeid på land. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, gi leveringspliktige kvoter til plassene som rekruttering i kystfiske.

Kvotesystem i verdikjedeperspektiv her støtter lokallaget formålet om å bringe kvalitetsråstoff på land og som landindustrien ivaretar.
Avsetning til ekstrakvoter er lokallaget ikke tilhenger av, i alle fall i slikt omfang en har hatt de senere år, her ved levendelagring, ferskfiskordning og distrikskvote.

Lokallaget etterspør hvor forenklingen av lover og regler er i denne kvotemeldingen, lokallaget konkluderer med flere spørsmål enn svar etter å ha behandlet denne meldingen.

lokallag, trålstigen, kvotesystem, fordeling, bøkystfiskarlag, åpen gruppe, meld. st. 32

Raudåtehøsting bekymrer

Rødåta er en viktig matressurs for fisk i havområdene våre. Nå skal den også kunne tas i bruk for å utarbeide spesialfôr i oppdrettsnæringa, og som kosttilskudd og i kosmetikk.

I forrige uke ga regjeringen klarsignal for oppstart av kommersielt fiske etter rødåte, dette planktonet, som er en nøkkelart i økosystemet danner grunnlag for ressurssituasjonen for de sentrale villfiskbestandene. Også for sjøfugl og sjøpattedyr er denne arten viktig. 

Bekymringsfullt

Høsting av rødåte vil ifølge Fiskeridirektoratet kunne påvirke ulike deler av økosystemet: Selve rødåtebestanden, predatorbestander som beiter på rødåte, samt påvirkning i form av bifangst. 

Bifangst av egg, larver og yngel vurderes å ha den aller største påvirkningsfaktoren på økosystemet ved et rødåtefiske. Det er også dette som bekymrer kystfiskere aller mest.

Ettersom rødåta høstes med svært finmasket trål, betyr det at det er en stor risiko for innblanding av uønskede arter og undermåls fisk som beiter på planktonet under høsting. Dette innebærer fiskelarver som er så små at de i liten grad kan skilles ut fra rødåta for kontroll. Selv om disse fiskelarvene kanskje ikke utgjør det store volumet i tonn sammenlignet med gytebestandene av de samme artene, vil antallet enkeltindivider bli enormt- et individtall som igjen blir fjernet fra framtidig gytebestand. 

Kystfiskere er på ingen måte villig til å ta risiko som går på akkord med dette, og det er også grunnen til at Norges Kystfiskarlag frarådet et kommersielt fiske etter rødåte da Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsplan for rødåte var på høring i 2017. Vi kjenner ikke med sikkerhet til konsekvensene høstingen vil ha for økosystemet som helhet. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke fiskeslag, sjøpattedyr og fugl som påvirkes av slik høsting, samt hvor mye rødåte forskjellige arter har behov for.

Kystbestandene vil slite enda mer

I NRK-sak publisert 17. mars uttaler blant annet forsker ved Havforskningsinstituttet at man ikke ser problemer med å gjøre fiske på rødåten i den grad det nå er åpnet for, og at deres jobb er å vurdere grunnlaget for om det er mulig å gjøre dette uten at det vil skade rødåten.

Bifangstproblematikk og påvirkning på øvrige bestander og økosystem ser tilsynelatende ikke ut til å være grunnlag for vurdering i like stor grad, og gjør at fiskere betegner innføring av et kommersielt rødåtefiske på nåværende tidspunkt som galskap.

At regjeringen nå også åpner opp for et rødåtefiske i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Høstingen skal her gjennomføres i de områdene hvor fiskelarver følger Golfstrømmen og tidevannsstrømmene ut i Barentshavet. Norges Kystfiskarlag frykter at man på sikt vil risikere betydelig skade på gytebestandene for langt flere arter enn rødåte ved dette fisket.

Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at fiskerimyndighetene har lagt for liten vekt på forvaltningen av kystbestandene. I sin rapport om fiskeriforvaltningen i sør ble det blant annet påpekt at nedgangen i kysttorsk og kystbrisling ikke er blitt fulgt godt nok opp med tiltak fra myndighetenes side. Begge disse, i tillegg til vanlig uer, er per i dag fiskebestander i dårlig forfatning. Høsting av rødåte i beite- og gyteområder for disse bestandene vil være katastrofalt.

Vi trenger mer forskning

Norges Kystfiskarlag er opptatt av at flerbestandshensyn i tråd med en føre-var-tilnærming må legges til grunn for forvaltningen av de marine ressursene.

Havforskningsinstituttet gjør årlige målinger av biomassen av dyreplankton, koordinert av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). 

En tidsserieanalyse mellom 1995 og 2018 viser at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003, uten at forskerne vet hva årsakene til dette er. Det gjør at flere setter spørsmålstegn ved hvorvidt høsting av plankton kan og bør bli en ny industri før vi har tilstrekkelig kunnskap på plass.

 

Publisert i Fiskeribladet 20. mars 2019.

fiskeridirektoratet, raudåte, økosystembasertforvaltning, nærings og fiskeridepartementet, havforskningsinstituttet, tråling

Etterlyser bedre dialog

Styret i Norges Kystfiskarlag vedtok i styremøte 18. juni å foreslå endringer i vilkår for tillatelse til ankring for turister.

Vedtaket, som har sitt utgangspunkt i økende bruks- og arealkonflikt mellom turist- og fiskerinæring lyder som følger:

"Norges Kystfiskarlag anmoder ansvarlige fagetater innen Forsvaret om å legge til rette for bedre kommunikasjon og samhandling på en måte som sikrer bedre samarbeid mellom fiskeri- og turistnæring. Konkret foreslås det at når Forsvaret gir ankringstillatelse til turister, så bør det være under forutsetning av at ansvarlig båtfører plikter å gjøre seg kjent med fiskeriaktiviteten i det aktuelle området gjennom nærmere dialog med Kystvaktsentralen".

Norges Kystfiskarlag har fått bekymringsmeldinger fra medlemmer vedrørende økende areal- og brukskonflikt mellom fiskeri- og turistnæring i kystnære havområder. Ettersom begge deler er viktige næringsveier for mange lokalsamfunn, ber Norges Kystfiskarlag om en tettere dialog med involverte myndighetsparter for å sikre best mulig samarbeid på tvers av disse næringene.

Utfordringene går ut på at fiskere i økende grad opplever at turister gis ankringstillatelse i samme områder hvor yrkesfiskere over tid har satt bruk. Et nylig eksempel er en fisker som over flere år har drevet rognkjeksfiske i Lofoten, ba turist om å ta hensyn til at han har satt rognkjeksgarnene i gitte område og ber vedkommende om å endre plasseringen for ankring. Turisten oppgir å ha fått tillatelse til ankring på angitte sted, og dermed ikke ønsker eller kan flytte seg. Siden fiskere rapporterer inn- og utmelding av bruk til Kystvaktsentralen burde det være mulig å systematisere kommunikasjonen mellom de ulike etatene på en måte som bidrar til bedre samarbeid i kystarealene.

norges kystfiskarlag, arealkonflikt , kystvaktsentralen, yrkesfisker, turistnæring, fiskerinæring, forsvaret

Innspill om refordeling av hyse

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 13. mars gjort følgende vedtak:

  • Det er fortsatt tidlig på året, og Norges Kystfiskarlag anbefaler at det i første omgang innføres et fritt hysefiske for konvensjonelle kystfartøy under 28 meter største lengde. Det bør stilles vesentlige krav til utførelsen av fisket, herunder utstyr for fangstbegrensning som reduserer halstørrelse for snurrevad, og sekkutløsere som reduserer presset på fisken. Dette for å ivareta best mulig råstoffkvalitet.
  • Det vurderes på et senere tidspunkt om det blir nødvendig å la havfiskeflåten ta deler av kystflåtens hysekvantum. I slik tilfelle må det være en klar forutsetning at overført hysekvantum fra kyst- til havfiskeflåten må kompenseres gjennom et balansert kvotebytte.

Vedtakene er gjort med bakgrunn i Fiskeridirektoratets anmodning om innspill fra fiskerinæringen vedrørende følgende problemstillinger:

  • Bør det refordeles/innføres fritt fiske i lukket gruppe?
  • Bør det allerede nå refordeles hyse fra kystfiskeflåten til havfiskeflåten? I tilfellet hvilke kvanta og til hvilke fartøygrupper?

Kvotebytte fremfor overføring fra kyst til hav

Norges Kystfiskarlag tok senest høsten 2018 til orde for at eventuelle overføringer av hysekvantum fra kyst- til havfiskeflåten måtte kompenseres gjennom et balansert kvotebytte.

Fiskeriministeren har vært klinkende klar den senere tid på at det ikke skal flyttes fisk på tvers av etablerte fordelingsnøkler – det må også gjelde når det dreier seg om overføringer av kvantum oppover i lengdegruppene.

Norges Kystfiskarlag reagerer på at det er blitt en etablert sedvane med automatiske overføringer fra kyst- til havfiskeflåte, og at utfordringer som kystflåten møter i sitt fiske i stor grad avvises med henvisning til at det strider med etablerte fordelingsnøkler. Norges Kystfiskarlag ba i henvendelse til Fiskeridirektoratet i september 2018 om at det i stedet for en ren overføring av ufisket hyse fra kystflåten til trål, ble foretatt et kvotebytte som innebar at kystflåten fikk et tilsvarende torskekvantum i bytte mot hyseoverføringen. Dette med bakgrunn i trålflåtens avhengighet av blant annet hyse for å få tatt torskekvoten pga innblanding, og at hysa har vært lite tilgjengelig for store deler av kystflåten.

Norges Kystfiskarlag står fortsatt fast ved at et formalisert og balansert kvotebytte vil kunne bidra til å dempe de utfordringene som både kyst- og havfiskeflåten har hatt de siste årene.

Som en prøveordning for 2019 foreslo Norges Kystfiskarlag derfor under reguleringsmøtet høsten 2018 at et hensiktsmessig kvantum av trålernes torskekvote ble holdt igjen til eventuelle kvotebytter med kystflåten til og med 30. september. Ettersom det fortsatt er for tidlig å forutsi tilgjengelighet og fisketakt for kystflåtens hysefiske inneværende år, mener Norges Kystfiskarlag at kvotebytte fremfor en ren overføring uten at kystflåten kompenseres på noen som helst måte, må avvises.

Av markedshensyn, og på bakgrunn av hysefiskets betydning for landindustrien er det også viktig at eventuelle kvantum fra kystflåten ikke overføres til fartøygrupper som fryser fangsten, men blir levert fersk til industrien.

fiskeridirektoratet, hyse, havfiskeflåte, refordeling, hysekystflåte

Foreldrepermisjon for fiskere

Norges Kystfiskarlag ber om at kvinnelige fiskere, som måtte ha behov for det, kan søke om å få overta hele eller deler av fedrekvoten.

Styret i Norges Kystfiskarlag gjorde 18. juni et slikt vedtak, som følge av tilbakemeldinger fra medlemmer om vanskeligheter med den praktiske gjennomføringen av amming og yrkesaktivitet på sjøen. 

Norges Kystfiskarlag er glad for at regjeringen har lagt til rette for at også fiskere som får barn, nå har fått reelle rettigheter for foreldrepermisjon ved rett til bruk av leieskipper i tiden hun/han har permisjon, i tillegg til at man ikke mister retten til å stå på blad B som følge av mangelfull fiskeriaktivitet i den tiden man har vært hjemmeværende med omsorg for barn. 

Norges Kystfiskarlag konstaterer at det likevel er en del utfordringer med hensyn til den praktiske avviklingen av foreldrepermisjonen for fiskere som kan forbedres, og spesielt i de tilfeller hvor både mor og far er fiskere (og drifter fartøy sammen). Denne driftsformen er til dels vanlig på mindre kystfartøy. Utfordringer oppstår idet mor og far skal ta ut foreldrepermisjon. Etter hva vi kjenner til løses permisjonen ved at far som regel tar ut sin andel av permisjonen «på papiret», men likevel fortsetter å jobbe. Selv om mor er hjemme og ikke mister retten til å stå på blad B i fiskermanntallet, så har mor i realiteten ikke inntekt som forsvarer at hun kan være hjemme ut over sin tildelte periode, og vil indirekte kunne bli tvunget ut på sjøen lenge før mor og barn potensielt er klare for det.

Fiskeryrket er spesielt på mange måter, med intensive og sesongbaserte perioder. Det kan ofte innebære lengre perioder borte fra hjemmet, også når barnet fortsatt ammes. Norges Kystfiskarlag støtter motivet bak en mest mulig lik fordeling av permisjonen for mor og far, men ser at man i ulike yrker, som for eksempel fiskeryrket rett og slett får utfordringer med å få denne kabalen til å gå opp. Spesielt vil dette gjelde all den tid barnet ammes. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år, og i Norge har man rett til ammefri så lenge barnet ammes. Gjennomføring av ammefri for kvinnelige fiskere vil i svært mange tilfeller derfor være utfordrende å gjennomføre i praksis, som i ytterste konsekvens kan tvinge mor til å kutte amming og gå ut i arbeid før både hun og barn er klar for det.

I lys av dette og fiskeryrkets karakter ber vi derfor om at myndighetene tar initiativ til en nærmere dialog med Norges Kystfiskarlag og andre fagorganisasjoner for fiskere for å få kartlagt hvilke muligheter som finnes for å forbedre rammevilkårene for fiskeres foreldrepermisjon.

norges kystfiskarlag, dispensasjon, nærings og fiskeridepartementet, foreldrepermisjon, fedrekvote, fiskeryrke, ammefri

Hvorfor må trålstigen stå fast?

Dersom man reduserer avsetningen til trålerne til det nivå, som er lik det de faktisk leverer til landbasert produksjon i Norge, og gir kystflåtens en større andel av den norske totalkvoten på torsk, så vil det styrke kysten vesentlig.

Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson og medlem av næringskomiteen uttaler at trålstigen står fast. Hvorfor må den det?

Den opprinnelige politiske begrunnelsen for å avsette 30% av norsk totalkvote på torsk til trålerne var at dette skulle sikre arbeid og inntekt til norske fiskeindustriarbeider for landbasert produksjon i Norge. Dette skjer i liten grad og slik har det vært en god stund allerede.

Hva er AP’s og næringskomiteens begrunnelse for at trålstigen skal stå fast. Det gjentas ofte, men det følger ikke med en politisk begrunnelse for hvorfor det må være slik for all fremtid. Det er for svakt.

Slik trålerleveransene fungerer i dag treffer de dårlig. Tråldrift er ikke å foretrekke dersom man setter fangstmetoden i et miljøperspektiv. Hva skal trålernes bidrag være i et grønt skifte – ingen ting? Tråldrift treffer dårlig i forhold til den opprinnelige målsettingen om arbeid og inntekt til dem som har valgt å bosette seg langs kysten og inne ved fjordene.

Dersom trålstigen begrunnes med forutsigbarhet, da bør man kunne ha en mening om hvem det er som skal ha denne forutsigbarheten. Er det de som har investert i trålkonsesjoner, som må sikres avkastning på investert kapital eller er det de, som har valgt å leve sine liv på kysten, som skal sikres arbeid og inntekt.

Store mengder råstoff levert fra trålerne produseres i utlandet og gir derfor liten sysselsettingseffekt her hjemme.  Det bør ikke være den norske næringskomite sin oppgave å sikre arbeidsplassene i Kina med norsk fisk.

Dersom man reduserer avsetningen til trålerne til det nivå, som er lik det de faktisk leverer til landbasert produksjon i Norge, og gir kystflåtens en større andel av den norske totalkvoten på torsk, så vil det styrke kysten vesentlig.

Arne Pedersen

Leder Norges Kystfiskarlag

norges kystfiskarlag, trålstigen, stortinget, næringskomiteen, pliktstemet

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.