Kystfiskerne og Halstensen

Inge Halstensen uttalte på årsmøtet til Fiskebåt i Oslo 12. februar at det var feil forum å ta opp tema rundt fiskerikriminalitet, som fiskeriministeren sa han ville jobbe for å komme til livs under sitt innlegg. Halstensen gikk deretter langt i å påstå at det var blant kystfiskerne i nord ministeren måtte lete, skulle han «ta» kriminelle. Det er unektelig litt spesielt av Halstensen å gå ut mot sjarkfiskerne på den måten. Det er den minste fiskeflåten, som betaler for at man gang på gang fisker ned loddebestanden – en avgjørende viktig nøkkelbestand for hele økosystemet og matkilde til flere kommersielt viktige bestander.

Uregistrert torsk i loddefangstene

Det tas store mengder torsk i loddefangstene. Uttaket av torsk som beiter i loddestimene registreres per i dag ikke i det norske kvoteregnskapet. Dette er et faktum russerne i flere omganger har påpekt i kvoteforhandlingene med Norge. Ut ifra dette kan derfor hevde at et uregistrert uttak av torsk skaper usikkerhet hva gjelder norsk fangststatistikk for torsk.

Dessverre motsetter både Fiskebåt og Fiskarlaget seg en ordning, som kan fastslå hva som tas i loddefangstene. Dette har ført til at heller ikke den norske forhandlingsledelsen ønsker å støtte en registrering av torsk i loddefangster, som er sterkt beklagelig.

Problematisk i fiskeriforhandlingene

Halstensen og Fiskarlaget har alltid sett mer lodde enn forskerne og kystfiskerne.

Ett år måtte selv ringnotrederne innrømme at de heller ikke hadde sett lodde på sine ekkolodd. Ringnotrederne fikk likevel fiske lodde. De fikk overbevist den norske forhandlingsledelsen om at lodda hadde gjemt seg under isen. Den lot seg derfor ikke registrere verken av forskere eller fiskere. Den lodda er muligens fortsatt under isen. Ingen har ennå sett den komme ut i isfritt hav.

Det skaper til tider utfordringer i den norske delegasjonen i fiskerikommisjonen, ettersom Fiskarlaget her hvert år stiller med tre representanter. Dette i motsetning til de andre næringsorganisasjonene som bare får delta med en representant hver. Det finns ingen saklig grunn for en slik overrepresentasjon.

Det var også denne overrepresentasjonen som gjorde det mulig å få presset igjennom et loddefiske i 2018. For første gang siden 2015 ble det besluttet å åpne for et kommersielt loddefiske, med en kvote på 205 000 tonn, som for øvrig var den høyeste kvoten siden 2012. Det var etter sigende ikke fare for loddebestanden lenger. Et loddefiske måtte kunne gjennomføres. Lodda hadde bare gjemt seg under isen for en stakket stund. Det knepet virket. Et uansvarlig fiske på lodde ble tillatt, om enn bare for ett år.

I år var det som kjent stopp igjen. På grunn av loddas viktige rolle i økosystemet ble det besluttet å ikke åpne for et loddefiske inneværende år, da det var fare for kollaps i bestanden. Når Halsteinsen nå «lover bråk» om det norske loddefisket i Barentshavet, kan vi ane hva den norske delegasjonen har i vente til kommende kvoteforhandlinger.

Kystfiskaralget mener at loddas hovedfunksjon er å være matkilde for andre kommersielt viktige arter. Ved et eventuelt fremtidig direktefiske etter lodde i Barentshavet forventer vi derimot at Norge ikke motsetter seg en troverdig registrering av hvor mye torsk som tas i loddefangstene, slik man hittil har valgt å gjøre.

Fiskeriministeren har en jobb å gjøre dersom han har tenkt å skaffe seg en ordentlig oversikt over norsk uregistrert fiske. Halstensen & co må naturligvis også inkluderes i dette arbeidet.

Skrevet av leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

torsk, Barentshavet, lodde, norsk-russiske fiskeriforhandlinger, fiskerikriminalitet, uregistrert fiske

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.