Dispensasjoner fra deltakerloven er et alvorlig taktskifte i fiskerinæringen

Skrevet av Bjørnar Siikavuopio Kolflaath den 08. november 2017. Publisert i Uttalelser

Leserinnlegg - Dispensasjoner fra deltakerloven er et alvorlig taktskifte i fiskerinæringen

Fiskeriminister Per Sandberg ser nå bort i fra viktigheten av aktivitetskravet i deltakerloven, og åpner opp for at sjømatindustrien og børsnoterte selskaper kan eie båter og kvoterettigheter.

Dette representerer et taktskifte i norsk fiskerinæring, som strider med Stortingets vedtak om at aktivitets- og nasjonalitetskravet i deltakerloven stå fast. Aktivitetskravet ble av Stortingets utredningsseksjon oppgitt som garantisten for opprettholdelsen av et nasjonalt eierskap til fiskeressursene. Dermed åpner fiskeriministeren opp for en utvikling Norges Kystfiskarlag har advart mot lenge.

Gunnar Klo AS har etter søknad datert 17.03.17, bedt Nærings- og fiskeridepartementet om at det gis dispensasjon fra aktivitetskravet i deltakerloven. ”Gunnar Klo AS tilfredsstiller ikke kravet til aktivitet som fisker, og en eventuell ervervstillatelse krever at Nærings- og fiskeridepartementet gir dispensasjon fra aktivitetskravet etter deltagerlovens § 6 tredje ledd.” Det kan dispenseres fra aktivitetskravet ”i særlige tilfeller, når «næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det. Terskelen har vært høy for å gjøre unntak fra aktivitetskravet” I søknaden dreier det seg om dispensasjon for å sikre leveranser fra ETT fartøy, Morgenstjerne. I følge skrivet innebærer det en stor risiko for Gunnar Klo AS (å miste leveranser fra ett fartøy) som viser til at uforutsigbar råstofftilgang er svært utfordrende for bedriftens videre eksistens. Bedriften må ha råstoff hele året”.

At Gunnar Klo AS sliter med råstofftilgang i ett av det mest travle fiskeværene, Stø, i Vesterålen, er slik Kystfiskarlaget ser det en tynn og urimelig påstand. Kystfiskarlaget deler ikke departementets vurdering at dette har noe med ”særlige tilfeller når næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det” (gis dispensasjon).

Norges Kystfiskarlag, og forhåpentligvis en samlet fiskarstand, forventer at samtlige politiske parti, som uttrykkelig har stadfestet viktigheten av deltakerloven og fiskesalgslagsloven som grunnpilarer i norsk fiskeriforvaltning av fellesskapets ressurser, tar tak i saken og får lukket en slik særtilpasning umiddelbart. En uthuling av våre viktigste fiskeripolitiske pilarer er ingen tjent med på sikt, i alle fall ikke flertallet av norske fiskere og kystsamfunnene. Det er for øvrig uholdbart at Nærings – og fiskeridepartementet har behandlet en så prinsipiell sak bak ryggen på fiskerinæringen og de politiske parti som har vært klar i tale at deltakerloven skal ligge fast. Åpningen det nå legges opp til vil føre til at flere og flere fiskekjøpere og andre søker om dispensasjon fra deltakerloven. Dette vil uthule og sette press på en av våre viktigste grunnpilarer.

Arne Pedersen,

Leder Norges Kystfiskarlag

Foto : Natur og Ungdom

fiskeripolitikk, deltakerloven, grunnpillarer, stiavhengigevalg, aktivitetskrav, fiskereidflåte

Fesk førr framtida- klart budskap fra viktig arbeidsuke

Skrevet av Bjørnar Siikavuopio Kolflaath den 22. august 2017. Publisert i Uttalelser

Norges Kystfiskarlag ønsker takke Natur og Ungdom for at de nok engang har gjennomført " Fesk førr framtida "! Et utrolig viktig tiltak for å gi ungdommer innblikk i den flotte næringa fiskerinæringen er, samt lære de litt om forskjellige retninger næringen kan ende opp i basert på fiskeripolitikken som føres. Norges Kystfiskarlag ønsker på lik linje med Natur og Ungdom flere unge inn i næringen! Vi jobber aktivt for å bevare, samt styrke rekrutteringskvoteordningen, ungdomsfiskeordningen. Videre arbeider vi for å opprettholde åpne grupper med romslige kvoter for blant annet blåkveite, sild, torsk etc, samt hindre den enorme prisøkningen på kvoter (inngangssummen for unge fiskere) ved å holde gruppen under 11 meter fri for strukturering, og hindre den voldsomme strukturering i lukket gruppe over 11 meter.

Det er godt sagt av en av deltakerne her:
- Det er sterkt å møte fiskere og folk som bor i lokalsamfunn som er avhengige av fisken, og høre at de har samme oppfatning som oss. Både om hvordan fiskenæringen utvikler seg, der havfiskeflåten stadig spiser seg innover kystflåten, og om oljeboring utenfor området, sier Jonas Rønning frå Steinkjer Natur og Ungdom.

Foto Natur og Ungdom

Les mer om Natur og Ungdom sin arbeidsuke i oppslaget til Kyst og Fjord her:
https://www.kystogfjord.no/nyheter/forsiden/Vil-ha-flere-unge-inn-i-fisket

Skrevet 22.08.17

rekruttering, ungdomsfiskeordningen, fiskeripolitikk, rekrutteringskvoter, NaturogUngdom, Feskførrframtida

"Norges Fiskarlag med gavepakke til Kystfiskarlaget"

Skrevet av Bjørnar Siikavuopio Kolflaath den 08. november 2017. Publisert i Uttalelser

Leserinnlegg av Karl Glad Nordahl i Bladet Vesterålen: "Norges Fiskarlag med gavepakke til Kystfiskarlaget"

Flertallet av delegatene på landsmøtet i Norges Fiskarlag greide, tross motstand fra nord, å få lovfestet en nyordning av maktfordelingen i Norges Fiskarlag. Forslaget, fremmet av landsstyret, innebærer at det fra 1. januar 2020 bare blir tre medlems-lag: – Sør-Norges Fiskarlag, Nord-Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Alle med samme rett til å bestemme.

Strategisk navn

Stor-trålernes interesser skjuler seg bak sistnevnte strategisk valgte, men misvisende navn. – Alle som driver fiske må nødvendigvis ha minst én «fiskebåt» i en eller annen størrelse...

Det heter så vakkert i innstillingen til vedtaket, at Norges Fiskarlag skal, gjennom medlemslagene, representere alle interesser i medlemsmassen.

Formuleringen er en selvfølgelighet, men interessene kan være svært forskjellige – fra kyst til hav – og hva da? – Jo, da vinner de fram som har flertall.

Harme i nord

Det er ingen hemmelighet at vedtaket har vakt harme blant fiskerne i nord. Havfiskeflåten har med dette vedtaket fått for stor makt. – Lederen i Nordland Fylkes Fiskarlag, Jan Fredriksen, uttrykker stor skuffelse. – «Dette er en trist dag for Norges Fiskarlag». Fiskerne i Nord representerer 50–60 % av medlemsmassen, men blir ikke hørt!» sier lederen i Fiskarlaget Nord, Roger Hansen, til Fiskeribladet.

Fiskarlagets styrke og tradisjon har til nå ligget i demokratiske reelle flertallsavgjørelser. Delegatene fra nord er sterkt kritiske til vedtaket, og ville ha saken utsatt, men ble overkjørt.

Stolt nordnorsk tradisjon

Norges Fiskarlag ble stiftet i Bodø i 16. juli 1926 etter en årelang prosess med mye motstand. Organiseringen ble bygd opp med lokale fiskarlag som fundament, og fylkeslag som overbygning. Prinsippet – hver mann én stemme. En stolt nord-norsk tradisjon som inntil nå er ført videre blant annet av fiskarhøvdinger som legendariske Jens Steffensen fra Bø i Vesterålen og Oddmund Bye fra Myre som ledere.

Landsmøte-vedtaket har en betydelig demokratisk slagside, spesielt fordi, og all den stund flertallet av aktive fiskere befinner seg i nord. – Største faren ligger i at landets politiske myndigheter i fiskeri-faglige spørsmål har tradisjon for utelukkende å henvende seg til Norges Fiskarlag. – Enkelt og greit slik, når man ikke har fått med seg argumentene til «forkludrende» Norges Kystfiskarlag.

Med denne taktiske omorganiseringen, som lenge har vært ønsket av Fiskebåt (Vestlandets storbåt-redere), vil nord-norske fiskeres og kystkommunenes interesser lett kunne, som ved denne korsveg, spilles ut over sidelinjen i Norges Fiskarlag. – Sør-Norges Fiskarlag har i mange spørsmål sammenfallende interesser med Fiskebåt – en stadig blåere fiskeripolitikk. – Det vil med rene ord si kapitalinteresser foran levende kyst.

Gavepakke

Omorganiseringen innbærer at Nordland Fylkes Fiskarlag blir borte. Alle som følger en smule med ser at Ålesund-fiskerne og storbåt-rederne på Vestlandet kommer til å dominere Norges Fiskarlag. – Samtidig skal det ikke stort klarsyn til å se at vedtaket er en gavepakke til Norges Kystfiskarlag i form av medlemstilstrømning.

Lederen i Kystfiskarlaget, Arne Pedersen, betrakter vedtaket som positivt for Norges Kystfiskarlag. – Til Fiskeribladet forteller han om stor medlemsvekst. Kystfiskarlaget seiler opp som det beste alternativ for den minste flåten, mener Arne Pedersen.

Per dag har Kystfiskarlaget 800 medlemmer. Omtrent halvparten er fartøy-eiere. Det er ikke tvil om at interessekonfliktene ligger mellom Fiskebåts medlemmer og kystflåten, sier Arne Pedersen til avisa.

Levende kyst

Både fiske og fiskeripolitikk er komplisert. – Vi har dessverre fortsatt en fiskeriminister som ikke alltid er på høyde med problemene, og gjør mange uheldige disposisjoner. – I tillegg sentrale politikere som ikke later til helt å forstå hva som totalt tjener landet best – levende kyst eller kapital-opphopning på Vestandet. – På denne måten blir framtida temmelig uforutsigbar for kysten og aktive nordnorske fiskere.

fiskeripolitikk, organisasjon

Når er det egentlig nok kvoter til kvotesamlerne?

Skrevet av Bjørnar Siikavuopio Kolflaath den 08. august 2017. Publisert i Uttalelser

Arne Pedersen spør i denne uttalelsen som er var omtalt i "Sett Nordfra": NÅR ER NOK NOK?

4. JULI 2017GJESTESKRIBENTKOMMENTAR, NORDFRA0

Arne Pedersen. Foto: Torbjørn Ittelin (hentet fra Sett Nordfra sin hjemmeside)

"Når er egentlig nok nok? Jeg etterlyser en grundig analyse av hvilke skadevirkninger struktureringa har for samfunnene som taper fiskerettigheter. Og jeg vil ha svar på hvor grensen egentlig går før de ivrigste «kvotesamlerne» er fornøyde.

– Hvorfor stoppe ved åtte kvoter? Hvorfor ikke ti? Og hvilket tall er det vi diskuterer om fem år, når de som har investert i kostbare båter og teknologi må ha enda mer fisk for å få lønnsomhet nok?

Både jeg og Kystfiskarlaget mener noen snart må definere hvor grensene skal gå, istedenfor å stadig komme tilbake med nye krav om grenseflyttinger steg for steg.

Presser grensene

Tidligere har man sagt at tiltakene rundt strukturering gjøres for å sikre lønnsomheten. Men på mange måter er man jo kommet dithen at båtene er så belånte at grensene for lønnsomhet hele tiden skyves.

Deretter går man til ministeren og ber om et kvoteregime som gjør at man kommer i land med opplegget sitt.

Jeg spår en fremtid der kvotesalget eskalerer ytterligere. Og at selv om en del fiskere og rederier kan tjene penger på det, så er ikke dette en utvikling som gagner kysten som helhet.

I tillegg til en utredning om hvor langt kvotesamlingen bør få gå, ønsker jeg også at man analyserer effekten dette har for kysten.

Vi bør få en diskusjon om hvor store skadevirkninger langs kysten vi kan akseptere.

En syk politikk

Det er jo dette som er hele svakheten i struktursystemet – at svakere fiskerisamfunn må vike for hensynet til «den frie tilpasning» for aktørene. Dette truer hele kystkulturen, det er en syk politikk, ikledt andre klær og penere ord.

Så når jeg snakker om «en friere tilpasning», så er det jo ikke de som sliter hver dag på Leknes, i Vardø og i Sørvær jeg tenker på. Lønnsomhet er det jo ingen som er mot, men det er den virkningen strukturpolitikken påfører lokalsamfunnene jeg er imot.

Og vi har jo faktisk lønnsomme samfunn i dag. Det er jo bare å se på hva som skjer åpen gruppe, som er lønnsom fordi kvotene er gratis. Men den type lønnsomhet vil man altså ikke ha.

De som har undersøkt dette, vet at banken og kvotemeglene tar en stadig større andel av verdilinja fra hav til marked. Og spørsmålet er hvorfor Sandberg vil at bank og finans i større grad skal nyte godt av verdiskapningen langs kysten.

Mister kontroll

I et litt lengre perspektiv mener jeg at samlingen av kvoter på få hender kommer til å ende med at norske interesser mister eierskapet til fiskeressursene.

Se for eksempel hva som har skjedd i ringnot, der man har latt det gå så langt at mange mener kvotemarkedet i Norge er for lite.

Vi kan da komme i samme situasjon som da man hevet fylkesbindingene under henvisning til at det var urettferdig at kvote-
eiere i Finnmark ikke skulle få oppnå samme pris for kvotene sine som kvote-eiere andre steder i landet.

Det argumentet kan fort komme til å bli brukt den dagen et større ringnotrederi på Vestlandet skal avhendes og det ikke finnes kjøpere i Norge med kraft nok til å overta. Ønsker vi oss en John Fredriksen som sitter utenfor landets grenser og kontrollerer hele hvitfiskkvota? Er det dette som er Sandbergs drøm om «fri tilpasning»?

————"

Publisert på våre nettsider: 08.08.17

kvotetak, fiskeripolitikk, ArnePedersen

Leserinnlegg- Alle kystfiskere i vektskåla men med ny omregningsfaktor

Skrevet av Bjørnar Siikavuopio Kolflaath den 16. oktober 2017. Publisert i Uttalelser

Alle kystfiskere i vektskåla- men med ny omregningsfaktor.

I et Fiskeriblad kunne man lese en såkalt appell til Kystfiskarlaget
fra styreleder Roger Hansen i Fiskarlaget Nord:
«Legg prinsippene til side, og slutt dere til det som må bli Nord -Norges Fiskarlag
Vi trenger så sårt Kystfiskarlagets støtte i disse tider.
Det er ikke lenger tvil om at lokomotivet (les Norges Fiskarlag) dundrer i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker»

Vel godeste Roger, vil skulle gjerne tatt i et tak med deg og dine her, men vi i Kystfiskarlaget har ikke noe prinsipp å legge til side.
Imidlertid synes vi det er beklagelig at Fiskarlaget på nytt stikker ut feil kurs, når de planlegger seilas inn i fremtiden.
Slik sett Roger, er vi selvfølgelig «i prinsippet» enig med deg og mange med deg om at Norges Fiskarlag, ikke bare nå, men i årevis har dundret i motsatt retning av det kystfiskerne ønsker.

Hvorfor det går som det går er en lang historie.
«Det som skjer det skjer - men hvorfor skjer det» - var overskriften på et
avisinnlegg undertegnede skrev for en tid siden.
Innspillet handler om en organisasjon som gjorde sine hoser grønne hos Fiskarlaget allerede i 1967, og som i 1978 fikk fast tilslutning som gruppeorganisasjon i Norges Fiskarlag.
I dag handler det om et pengesterkt Fiskebåt som tilfører Fiskarlaget så mye penger at de med sin private solide administrasjon i ryggen, omtrent fritt kan operere som egen organisasjon - både i og utenfor Fiskarlaget.
Gjennom en slik betydelig frihetsgrad får de følgelig lettvint sine særinteresser fram til rette myndighet.
Lojalitet til landsstyre og landsmøte- kall det den såkalte «tjenestevegen» - er man ikke så opptatt av der i gården.

I motsetning til Fiskebåts «frie tøyler som gruppeorganisasjon» blir derfor
kystfiskerne, gjennom fylkesfiskarlagene, nærmest å betrakte som rene
høringsinstanser for sentralstyret i Fiskarlaget.
I så måte havner man på defensiven, og taper terreng i organisasjonens
arbeid for felles interesser.
Enda kaller Fiskarlaget seg en fagorganisasjon for fiskere.
Sannheten er vel at organisasjonen har utviklet seg til å bli en paraplyorganisasjon for mer eller mindre uavhengige interesser.

Så mot slutten Roger-
Som vår styreleder Arne Pedersen sier til det samme Fiskeriblad:
Det er det utenkelig at Kystfiskarlaget søker seg inn i et Fiskarlag hvor Fiskebåt er i ferd med å forsterke sin dominans.

Kanskje en vei å gå, det fisker Ian Kinsey sier til et senere Fiskeriblad:
Organiser fiskerne i to medlemslag.
Ett for kystfiskerne og ett for havfiskeflåten, gjerne med et Norges Fiskarlag som overbygning eller hovedorganisasjon.
Det er et hav av avstand mellom den alminnelige kystfisker og rederinteressene i Fiskebåt.
Kystfiskarlaget har ryggrad til å diskutere en slik løsning.
Tilsynelatende står det verre til på andre siden.
At Fiskebåt tillater seg å se på saken hver gang de ikke får det som de vil i Fiskarlaget, kjenner vi alle til.
Imidlertid våger ikke gutta der i gården å si fra seg sin status.
Av og til kommer det meget godt med å kunne presentere seg som
gruppeorganisasjon - i Norges Fiskarlag.
Kanskje spesielt når man fremmer sin sak og sitt syn for politikere og myndigheter.

Vel.
Mens vi venter får vi håpe at det ved neste korsveg, når organisering av norske fiskere diskuteres, er vilje til å ta skrittet fullt ut.
Imens anbefales medlemskap i Norges Kystfiskarlag.
Kystfiskarlaget er en organisasjon som mener norsk fiskerinæring skal og må inkludere noe mer enn store rederier.
Derfor har vi fra dag en satt fiskere, fellesskap og kystsamfunn i sentrum
for vårt arbeid.

Steinar Friis
medlem Kystfiskarlaget

Foto av Kyst og Fjord

steinarfriis, leserinnlegg, fiskeripolitikk, organisasjon, fiskebåtredernesforbund, norgesfiskarlag

Leserinnlegg - hevet kvotetak uten ryggdekning

Skrevet av Bjørnar Siikavuopio Kolflaath den 27. juli 2017. Publisert i Uttalelser

Vår ref.: Presse 13/2017 Vår dato: 26.07.17

Leserinnlegg

Sandberg flytter på vedtatte politiske målsetninger uten ryggdekning hos hverken kystbefolkningen eller Storting

Rett før ferien for de folkevalgte vedtok fiskeriministeren å heve kvotetaket for kystflåten. Norges Kystfiskarlag mener Per Sandberg med dette viser at han setter fiskeflåtens frie tilpasning over målsetningen om en differensiert flåte. Det er en differensiert flåte som sørger for arbeidsplasser og bosetting langs hele kysten. Dette vil påvirke kystsamfunnene uheldig ved at man får færre og større fiskebåter som igjen fører til mindre aktivitet på land.

kvotetak, lønnsomhet, rekruttering, fiskeripolitikk, distriktspolitikk

Les mer

Leserinnlegg - Reder Tøllefsens regnestykker

Skrevet av Bjørnar Siikavuopio Kolflaath den 30. august 2017. Publisert i Uttalelser

Reder Tøllefsens regnestykker

Overføring av trålkvoter til kystflåten vil gi store reduksjoner i kapital- og energibruk i norsk fiskeri, skriver Paul Jensen.

LESERINNLEGG
Skrevet av PAUL JENSEN
STYREMEDLEM
NORGES KYSTFISKARLAG
28. august 2017 20:20 (Publisert i Fiskeribladet)

I Fiskeribladet 25. august uttrykker fiskebåtreder Rolf Bjørnar Tøllefsen sin bekymring over konsekvensene hvis SV og andre sjarkromantikere skulle få bedre gjennomslag i fiskeripolitikken. Grunnlaget for Tøllefsens bekymringer ligger i noen egenkonstruerte regnestykker basert på hans egne erfaringer. Jeg vil ikke trekke i tvil hverken Tøllefsens erfaringer eller matematikkferdigheter, men det er nå engang slik at skal svarene ha noen verdi så må regnestykkene settes opp noenlunde i tråd med realitetene.

Overføring med betingelser

Det er normalt at helårsfiskere på veldrevne kystfartøy under 15m. fanger cirka 50-60 tonn torsk per mann (ikke 100 tonn som Tøllefsen synes å trenge) samt 20 - 50 tonn annen fisk per år. Da er inntektene helt greie, med mannslotter på 500 000-900 000 kroner. Den mest nærliggende konklusjonen av Tøllefsens regnestykker er at han gjør en nesten like dårlig jobb som trålerne mht. samfunnsmessig verdiskaping og lønnsomhet.

Det er ingen som mener at trålernes kvoter skal overføres til kystflåten med en gang og uten betingelser. Overføring av trålkvoter til kystflåten vil gi store reduksjoner i kapital- og energibruk i norsk fiskeri. Stiller man strenge kvalitetskrav og krav til helårsdrift ved overføring av kvoter vil vi også få en øket verdi på fisken. Det er mange kystfiskere som er i stand til å gjøre denne jobben, men store kvoteoverføringer krever også at det rekrutteres inn mange nye kystfiskere. Opplæring av nye fiskere kan for eksempel gjøres ved tildeling av lærlingekvoter eller ekstra mannskvoter til veldrevne kystfartøy. Det er også viktig at ledige trålfiskere prioriteres ved tildeling av nye kvoter.

Svakt begrunnet

Tidsperspektivet ved slike kvoteoverføringer er langt, minst 20 år. Det skulle gi tilstrekkelig tid til nedskriving av kvoteverdiene på samme måte som strukturkvotene i kystflåten. Trålerne er også fullt mulig å selge til andre land som ikke har en kyst som er skreddersydd for miljøvennlig og lønnsomt kystfiske, slik vi har det i Norge.

Tøllefsens angst for framtida er svakt begrunnet. Framtidas miljøvennlige og lønnsomme kystfiske har god plass til både Tøllefsen og meg samt mange flere nye kystfiskere. Han har kanskje større grunn til å bekymre seg over dagens høye strukturkvotepriser og at disse skal nedskrives før de tilbakeføres til fellesskapet.

Med vennlig hilsen:

Paul Jensen. Sjarkromantiker og styremedlem i Norges Kystfiskarlag.

Les også innlegget fra Rolf Bjørnar Tøllefsen her: Rolf Bjørnar Tøllefsen - Vil du miste havet Fylkesnes

og Togeir Knag Fylkesnes her: Velger du markedet eller ungdommen Rolf Bjørn Tøllefsen?

Lagt ut på våre nettsider 30.08.17

leserinnlegg, fiskeripolitikk, PaulJensen

Leserinnlegg - Historieløse distriktskvoter

Skrevet av Bjørnar Siikavuopio Kolflaath den 27. juli 2017. Publisert i Uttalelser

Vår ref.: Presse 14/2017 Vår dato: 27.07.17

Leserinnlegg

Historieløst forslag om distriktskvoter. Der finnes allerede trålkvoter avsatt til formålet

Nærings – og fiskeridepartementet har nylig lovet ”Finnmark Fisk AS” distriktskvoter. Nå skal kvotene i følge fiskeriministeren tas fra en gruppe eller ”toppen”. Formålet med kvotene er, i følge Nærings- og fiskeridepartementet selv, at de skal bidra med ferskt råstoff på høsten. Kystfiskarlaget ønsker å minne Fiskeriministeren, de folkevalgte og resten av næringen på at det allerede finnes slike kvoter tatt av toppen, nemlig trålkvotene som har vært gitt en gang med plikter om blant annet levering av ferskt råstoff. Hvis ikke trålflåten er i stand til å levere råstoffet slik det var tiltenkt, er det garantert noen i kystflåten som har anledning, og bør få muligheten til dette, mener Kystfiskarlaget. Les mer:

disktriktskvoter, FinnmarkFiskAS, råstoff, trålplikter

Les mer

Presser grensene

En syk politikk

Mister kontroll

Flere artikler …