Deponering i Repparfjorden og bekymringer for forvaltningen av norske fjorder og fiskeriressurser

Norges Kystfiskarlag mener at Repparfjordens betydning som gyteområde for torsken er underkommunisert og anmoder Nærings- og fiskeridepartementet om en bedre og mer helhetlig forvaltning av fjordene våre som sikrer de kystnære marine ressursene og rekrutteringen til fiskebestanden.

Les Norges Kystfiskarlag sin anmonding til Næringsministeren og Fiskeriministeren her.

Bekymret for åpen gruppe

Norges Kystfiskarlag har rettet henvendelse til fiskeriministeren og NFD vedrørende Fiskeridirektoratets forslag til regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N i 2019.

Vi ønsker å tydeliggjøre vår bekymring for hva forslaget vil innebære for fiskere i åpen gruppe og lokalsamfunn som er avhengige av fisken denne gruppen leverer. Saken er for øvrig tatt opp under vårt møte med NFD og Fiskeridirektoratet i Trondheim 23. august i år og senest under reguleringsmøtet i Bergen i november.

Fiskeridirektoratet har vurdert ulike løsninger for å avregne årets overfiske på 11 000 tonn torsk i åpen gruppe. Direktoratet anbefaler blant annet at deler belastes toppen av totalkvoten på torsk i 2019, samt et kvotebytte med havfiskeflåten. Direktoratet anbefaler imidlertid at en
stor andel skal gå til fratrekk av åpen gruppes kvoter i 2019 og forskutteres gruppekvoten for 2020, med det resultat at neste års kvoter mer enn halveres fra årets.

Mens de garanterte kvotene i åpen gruppe i 2018 var 11 tonn for fartøy under 8 meter, 15 tonn for fartøy mellom 8 og 9.9 meter og 18 tonn for fartøy over 10 meter, foreslås de garanterte kvoter for 2019 til henholdsvis 5.3, 7.4 og 8.5 tonn. Dette er en reduksjon på cirka 52 prosent
i hver av lengdegruppene. Selv om åpen gruppe også fisker på andre arter enn torsk, utgjør inntektene fra torskefisket hoveddelen av inntekstgrunnlaget for de fleste i gruppen. Det sier seg selv at en halvering av torskekvotene vil få store økonomiske konsekvenser og gjøre det
svært vanskelig for mange som i dag livnærer seg på et fiske uten deltakeradgang i lukkede fiskerier.

Åpen gruppe har en særlig viktig rolle når det gjelder å levere fersk fisk lokalt, og et slikt dramatisk kvotekutt vil få konsekvenser for lokale mottak og produksjon på landsiden. I tillegg til dette representerer gruppen en viktig rekrutteringsarena for unge fiskere som ønsker å etablere seg i fiskeryrket og på sikt kjøpe seg kvoterettigheter. Denne rekrutteringen, som både næring og forvaltning ellers ønsker å fremstille som «positiv utvikling» står i skarp kontrast til den skjebnen åpen gruppe over lengre tid har blitt møtt med når det gjelder omtale av overfiske og diskusjoner om kvoteandeler. Hovedansvaret for rekruttering ligger hos næringa selv, og Norges Kystfiskarlag ønsker i likhet med Eidesenutvalget at rekruttering som hovedregel bør skje gjennom åpen gruppe. I denne sammenheng er det imidlertid avgjørende at gruppen tilføres et tilstrekkelig kvantum i en tid hvor vi står overfor et betydelig generasjonsskifte.

Spesielt bekymret er Norges Kystfiskarlag for den delen av næringa som ikke befinner seg i virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Fiskerne i åpen gruppe har vært prislagt fiskerimyndighetenes regulering, og har ikke selv hatt mulighet til å forutse eller forhindre overfisket. Vi mener derfor myndighetene må ta større samfunnsansvar for den situasjonen man nå er kommet i, og at en større andel av overfisket må trekkes fra den norske totalkvoten. Det er snakk om små kvantum i den store sammenheng, sammenliknet med konsekvensene av å halvere kvotestørrelsene i åpen gruppe. Den norske totalkvoten på torsk har gått ned fra 350 159 tonn i 2018 til 328 697 tonn, altså
omtrent 6 prosent. Vi finner det derfor rimelig at kvotene til åpen gruppe også blir noe redusert fra 2018, men en reduksjon på 52 prosent finner vi høyst urimelig, og på grensen til uforsvarlig.

Selv om vi først og fremst mener at overfisket må trekkes fra toppen av den norske totalkvoten, er vi imidlertid positive til at overfiske også kan dekkes gjennom at åpen gruppe bytter ubrukte kvoter på sei og hyse mot kvote på torsk fra havfiskeflåten. Dersom distriktskvoteordningen er oppe til vurdering for 2019 ber vi om at departementet også ser på om kvantum herfra kan benyttes til å dekke inneværende års overfiske i åpen gruppe.

For øvrig vil vi vise til tidligere innspill vedrørende regulering av åpen gruppe som vi mener vil kunne bidra til en forbedring av rammevilkårene for fiskere og landindustri, herunder at:

Reguleringene bør stimulere til at det fiskes på andre fiskesalg enn bare torsk. En
forbedret kapasitetsutnyttelse kan oppnås ved å regulere deltakelsen i åpen gruppe
gjennom aktivitetskrav.

Det må innføres krav om AIS på alle fartøy som omsetter fisk.

fiskeridirektoratet, norges kystfiskarlag, fiskeriminister, åpen gruppe, nærings og fiskeridepartementet, 2019

Naiv barsking

Fiskebåt har igjen avholdt årsmøte. Et årsmøte og en arena for de kondisjonerte. Et årsmøte som i dag av næringslivsfolk, Storting og styringsverk oppfattes som et av landets mest sentrale sjømatforum.

Ikke verst. En ting er sikkert. Fiskebåt vet og har øyensynlig lenge visst hva de holder på med. Om Norges Fiskarlag var invitert til møtet er ukjent for undertegnede, men at filologen og fiskebåtrederen Halstensen var tilstede der, fikk man etter hvert rede på.

Tatt i betraktning at filologi handler mye om språk og litteratur, oppfattes faget av mange også som oldtidskunnskap.

Slik sett er vel mannen lite «up to date» og kan unnskyldes, når han for åpen mikrofon ivrig beskriver havfiskeflåtens rene sti, samtidig som nordnorske fiskeres evne til å produsere forbrytelser i sin hverdag, hauses opp og forklares for møte og minister.

Slikt blir det oppstyr av. Ikke minst fra formannen i Nordland Fylkes Fiskarlag herr Jan Fredriksen.

Et angrep fra Halstensen på nordnorske fiskere tuftet på frekkhetens nådegave sier han, og lurer på hva det er som får mannen til å be fiskeriministeren skjerme havfiskeflåten og heller ta kystfiskerne i nord.

Fredriksen reagerer kraftig, og leverer et solid men også litt merkelig avisinnlegg.

For midt i skrivelsen ramler han ut i «mannsjitpraten» og tar et uforståelig oppgjør med Kystfiskarlaget og lagets leder Arne Pedersen.

Pedersen skal visstnok ha røpet ett eller annet fra fiskeriforhandlingene med Russland om lodda og loddefisket, i den hensikt at han vil skade Fiskarlagets omdømme. En alvorlig påstand fra Fredriksen. Å karakterisere Pedersen som en tyster med dårlig evne til å «synse» noe om fiskeri, er etter undertegnedes mening frekt og lite til å forstå.

Vel. Så var de plutselig to som var utstyrt med frekkhetens nådegave.

Naive Fredriksen og fiskebåtreder Halstensen. Ja ja.

Begge to godt fundamentert i Norges Fiskarlag. Den ene sentral i et mektig og toneangivende Fiskebåt. Den andre leder i et litt haltende Nordland Fylkes Fiskarlag. Et Fylkesfiskarlag som sammen med kystfiskere i flere fylkeslag må ta innover seg det faktum, at i maktkampen som har pågått i Fiskarlaget i mer enn 30 år, har man stort sett tapt alle slag. Også den siste trefningen, og senere vedtaket om en betydelig omorganisering av Norges Fiskarlag. Flertallsvedtaket, som ble gjort mot 23 stemmer fra delegatene fra Nordland, Troms og Finnmark, innebærer at fylkes og regionlagene skal vekk til fordel for tre nye gruppeorganisasjoner.

Sør-Norges- Fiskarlag, Nord-Norges Fiskarlag og havfiskeflåten i Fiskebåt.

Maktesløsheten til det som engang var ryggraden i Fiskarlaget og Kyst-Norge kom igjen til syne. Det Fiskebåt og Fiskarlaget her gjør, er ikke annet enn å tilby kystfiskerne i nord et opphold som permanent mindretall i organisasjonen. Ikke usannsynlig i håp om at de på sikt skal bli enda mindre.

Så ikke vær naiv Fredriksen. Slutt å tru at Fiskebåt som frittstående organisasjon i Fiskarlaget gir fra seg makta der.

Slutt å sleng dritt i tid og utid om Kystfiskarlaget og til Kystfiskarlaget. Ta heller en prat med denne organisasjonen og ledelsen der.

Snakk om en omorganisering av Norske fiskere som vil stå seg. En omorganisering som noen gutter allerede på åttitallet tillot seg å foreslå:

En todeling av sulamitten. En kystfiskerorganisasjon. En havfiskerorganisasjon.

Posten kommer heldigvis ennå en stund.

I dagens Fiskeriblad skriver daglig leder i Fiskarlaget-Nord:

«Nok en gang angriper Fiskebåt kystfiskerne i nord»

Spent på hva det handler om.

Steinar Friis

Medlem Kystfiskarlaget.

leserinnlegg, organisasjon, norges fiskarlag, kystfiskere, nors kystfiskarlag, fisketredernes forbund

Kvotefordeling og åpen gruppe

For alle uttlate fiskeripolitiske mål, er åpen gruppe den som virker absolutt mest treffsikkert. Det skriver leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen i denne kommentaren:

Fiskebåter i åpen gruppe er det samme som «gruppe II» i fisket etter torsk. Denne gruppen er åpen for enhver som er registrert i fiskermanntallet og eier fartøy som er innført i merkeregisteret, og ha en største lengde under 11 meter.

I 2018 har gruppen hatt ca 19 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Åpen gruppe består av ca 2400 fartøy som bidrar til stor sysselsettingseffekt og levende fiskevær langs kysten.

Åpen gruppe har inneværende år «overfisket» sin gruppekvote med vel 11 000 tonn. Dette har skjedd fordi hvert enkelt fartøy har anledning til å fiske mer enn den garanterte fartøykvoten (overregulering), alle i åpen gruppe har.

Det er ca 40 trålere med tillatelse til å tråle etter torsk. Trålerne har ca 109 000 tonn torsk å fiske på. I tillegg kommer andre fiskeslag som hyse og sei med mer. Per uke 43 gjenstår i overkant av 32 000 tonn torsk i trålgruppen. Trålerne fisker ikke opp hele sin tildelte gruppekvote, det av forskjellige årsaker.

Åpen gruppe er en populær gruppe for fiskerne å være i. Alt som fanges i åpen gruppe leveres, som dagfanget fersk fisk til landanlegg langs kysten.

Trålerne leverer i liten grad sine fangster fersk til bearbeiding ved norske landanlegg. Landingene, som i utgangspunktet var leveringspliktig, utgjør bare 10 % av det totale kvantum, som er avsatt til trålerne. Mesteparten av trålerfangstene landes enten rundfryst til fryserianlegg og sendes til utlandet for bearbeiding, eller fangsten produseres om bord i fabrikkskip.

Dette betyr altså at trålernes landinger til bearbeiding ved landanlegg i Norge utgjør kun 1/3 av hva sjarkene i åpen gruppe lander, da medregnet det såkalte overfisket i gruppen.

I den politiske debatten i stortinget, nå ganske nylig, betegnet fiskeriministeren overfisket av gruppekvoten i åpen gruppe, som dagens største fiskeripolitiske utfordring. Fiskeriministerens bekymring var at overfisket i åpen gruppe kunne bringe norsk kvoteregnskap for torsk ut av balanse.

For alle uttalte fiskeripolitiske mål er åpen gruppe den, som virker absolutt mest treffsikkert. Det gjelder for landbasert produksjon i Norge, for maksimal sysselsetting basert på norsk viltlevende fisk, for et bedre klima, for det kulturelle og sosiale liv til dem som har valgt å leve sine liv inne ved fjordene og ute ved kysten og ikke minst for et vedlikehold og utvikling av våre kystsamfunn.

Fiskere med båter i åpen gruppe er så visst ikke vårt problem, det er vår mulighet. Vårt største problem er at myndighetene tildeler fisketillatelser til trålerne når de i liten grad fyller myndighetenes egen målsetting.

norges kystfiskarlag, trålstigen, kvotefordeling, åpen gruppe, stortinget, sysselsetting, lokalsamfunn, fiskeriregulering, havressursloven

Kystfiskerne og Halstensen

Inge Halstensen uttalte på årsmøtet til Fiskebåt i Oslo 12. februar at det var feil forum å ta opp tema rundt fiskerikriminalitet, som fiskeriministeren sa han ville jobbe for å komme til livs under sitt innlegg. Halstensen gikk deretter langt i å påstå at det var blant kystfiskerne i nord ministeren måtte lete, skulle han «ta» kriminelle. Det er unektelig litt spesielt av Halstensen å gå ut mot sjarkfiskerne på den måten. Det er den minste fiskeflåten, som betaler for at man gang på gang fisker ned loddebestanden – en avgjørende viktig nøkkelbestand for hele økosystemet og matkilde til flere kommersielt viktige bestander.

Uregistrert torsk i loddefangstene

Det tas store mengder torsk i loddefangstene. Uttaket av torsk som beiter i loddestimene registreres per i dag ikke i det norske kvoteregnskapet. Dette er et faktum russerne i flere omganger har påpekt i kvoteforhandlingene med Norge. Ut ifra dette kan derfor hevde at et uregistrert uttak av torsk skaper usikkerhet hva gjelder norsk fangststatistikk for torsk.

Dessverre motsetter både Fiskebåt og Fiskarlaget seg en ordning, som kan fastslå hva som tas i loddefangstene. Dette har ført til at heller ikke den norske forhandlingsledelsen ønsker å støtte en registrering av torsk i loddefangster, som er sterkt beklagelig.

Problematisk i fiskeriforhandlingene

Halstensen og Fiskarlaget har alltid sett mer lodde enn forskerne og kystfiskerne.

Ett år måtte selv ringnotrederne innrømme at de heller ikke hadde sett lodde på sine ekkolodd. Ringnotrederne fikk likevel fiske lodde. De fikk overbevist den norske forhandlingsledelsen om at lodda hadde gjemt seg under isen. Den lot seg derfor ikke registrere verken av forskere eller fiskere. Den lodda er muligens fortsatt under isen. Ingen har ennå sett den komme ut i isfritt hav.

Det skaper til tider utfordringer i den norske delegasjonen i fiskerikommisjonen, ettersom Fiskarlaget her hvert år stiller med tre representanter. Dette i motsetning til de andre næringsorganisasjonene som bare får delta med en representant hver. Det finns ingen saklig grunn for en slik overrepresentasjon.

Det var også denne overrepresentasjonen som gjorde det mulig å få presset igjennom et loddefiske i 2018. For første gang siden 2015 ble det besluttet å åpne for et kommersielt loddefiske, med en kvote på 205 000 tonn, som for øvrig var den høyeste kvoten siden 2012. Det var etter sigende ikke fare for loddebestanden lenger. Et loddefiske måtte kunne gjennomføres. Lodda hadde bare gjemt seg under isen for en stakket stund. Det knepet virket. Et uansvarlig fiske på lodde ble tillatt, om enn bare for ett år.

I år var det som kjent stopp igjen. På grunn av loddas viktige rolle i økosystemet ble det besluttet å ikke åpne for et loddefiske inneværende år, da det var fare for kollaps i bestanden. Når Halsteinsen nå «lover bråk» om det norske loddefisket i Barentshavet, kan vi ane hva den norske delegasjonen har i vente til kommende kvoteforhandlinger.

Kystfiskaralget mener at loddas hovedfunksjon er å være matkilde for andre kommersielt viktige arter. Ved et eventuelt fremtidig direktefiske etter lodde i Barentshavet forventer vi derimot at Norge ikke motsetter seg en troverdig registrering av hvor mye torsk som tas i loddefangstene, slik man hittil har valgt å gjøre.

Fiskeriministeren har en jobb å gjøre dersom han har tenkt å skaffe seg en ordentlig oversikt over norsk uregistrert fiske. Halstensen & co må naturligvis også inkluderes i dette arbeidet.

Skrevet av leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

torsk, Barentshavet, lodde, norsk-russiske fiskeriforhandlinger, fiskerikriminalitet, uregistrert fiske

VI MÅ GRUNNLOVSFESTE FISKEN TIL FOLKET

Det er riktig og nødvendig å grunnlovsfeste eierskapet til viltlevende fisk til det norske folk i fellesskap. Det er fiskerijuss, men det er også et verdispørsmål.

Dagens regjeringspartier H, FrP og Venstre vil ikke grunnlovsfeste eierskapet til viltlevende fisk i norsk økonomisk sone. Det vil partiene SP, KrF, AP, Rødt og SV.

Dette skillet mellom regjeringspartiene og resten av stortinget, er ideologisk fundert og helt avgjørende for det sosiale, kulturelle og økonomiske liv for alle dem som har valgt å leve sine liv inne ved fjordene og på kysten.

Det fremmes til stadighet forslag om å gjøre en fisketillatelse på norsk viltlevende fisk om til en tidsuavhengig rettighet. Dersom det blir gjennomført vil det innebære at fisketillatelsene, som enten er tildelt gratis eller kjøpt gjennom strukturordninger, blir et privatrettslig objekt og som fritt vil kunne omsettes.

Et sånt kvotemarked vil ikke tillate og skille aktørene på nasjonalitet.

Utviklingen er i retning av at norske borgeres enerett til fiskekvoter svekkes. Ved å grunnlovsfeste eierskapet til det norske folk, så vil det ikke være mulig å privatisere fiskefeltene, som private havteiger eller at enkeltpersoner eller fiskeriselskaper kan eie fisketillatelser til evig tid.

Norsk rett må være slik utformet at tillatelsene til viltlevende fisk i norsk økonomisk sone sikres til norske fiskere også i fremtiden.

Ved å grunnlovsfeste eierskapet til det norske folk, vil man ha et sikrere vern for arbeid, inntekt og vedlikehold av våre kyst- og fjordsamfunn!

Skrevet av leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen, publisert som kommentar i ForFinnmark 30. oktober 2018.

norges kystfiskarlag, politikk, grunnlovsforslag, fellesskapets eie av fisk må grunnlovsfestes

Presisering angående sak i Kyst og Fjord uke 49

Knyttet til forrige ukes papirutgave av Kyst og Fjord (uke 49) side 4 og 5, samt tilhørende nettsak med tittel «Vil ikke klare full krabbekvote», ser Norges Kystfiskarlag seg nødt til å klargjøre hva som er lagets standpunkter angående åpen gruppe, kongekrabbekvoter og kystfiskekvote. Dette i tilfelle lesere skulle være i tvil om hva Kystfiskarlaget mener etter å ha lest artikkelen.

For å ha bragt det på det rene så er Norges Kystfiskarlag i likhet med mange fiskere begymret for Fiskeridirektoratets forslag til kvotestørrelser for 2019 som nå ligger til vurdering hos NFD. Vår bekymring rettes til åpen gruppe som helhet, og vi mener at gruppa må styrkes med et større kvantum fisk enn det Fiskeridirektoratets forslag tilsier. Derfor har vi også rettet en henvendelse til fiskeriministeren for å påpeke nettopp dette. At kvotekuttet kan bety mannefall i kongekrabbefangstene har derimot ikke Kystfiskarlaget vært bekymret for. Derfor må det presiseres at reaksjonen gjelder det foreliggende forslag på kvotestørrelsen for åpen gruppe, og ikke fordi størrelsen på kvoten er så liten at den står i fare for å stoppe hele krabbefisket, slik Arne Pedersen er sitert innledningsvis på side 5 i saken. Også på avisens forside kan man få inntrykk av at det er kongekrabbefiskerne et kvotekutt i åpen gruppe vil ramme hardest. Dette er Norges Kystfiskarlag uenig i. Denne påstanden som rettes av Kyst og Fjord (og ikke Arne Pedersen) kan for øvrig tilbakevises, da statistikk fra Fiskeridirektoratet i forbindelse med høring om fangst av kongekrabbe i 2019 viser at en økning av omsetningskravet fra 100 000 til 200 000 kr vil ha minimal effekt på andelen aktører som vil kvalifisere seg til full kongekrabbekvote i 2019. Altså er Kyst og Fjords påstand om mannefall i kongekrabbefiske feil. 

Omsetningskravet fra annet fiskeri, uavhengig av om kravets størrelse er 100 000 eller 200 000, er på ingen måte knyttet til torsk alene. Tvert imot har Norges Kystfiskarlag tatt til orde for at reguleringer og kvotesystem bør stimulere til at det fiskes på andre fiskeslag enn torsk, og at man kan få en bedre kapasitetsutnyttelse ved å regulere deltakelse i blant annet åpen gruppe gjennom aktivitetskrav.

Når det gjelder spørsmål om omsetningskrav i kongekrabbefisket og størrelsen på dette, har Norges Kystfiskarlag påpekt at det økte omsetningskravet kan ha bidratt til å legge et ekstra stort press på situasjonen for åpen gruppe (torsk) inneværende år. Omsetningskravet bør derfor fastsettes med henblikk på fiskepresset i andre fiskerier.

Når det gjelder kystfiskekvoten står Norges Kystfiskarlag fast ved at denne må endres til å omfatte alle fartøy i åpen gruppe uavhengig av geografisk tilhørighet, også utenom virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Vi mener at retten til fiske er grunnlag for både bosetting og kultur i alle fiskeriavhengige kyst- og fjordsamfunn.

kongekrabbe, kystfiskekvote, åpen gruppe, 2019, omsetningskrav, arne pedersen , kyst og fjord

Innspill til oppdatering av forvaltningsplanene for havområdene

I forbindelse med revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for havorådene, har Norges Kystfiskarlag gitt følgende innspill til prosessen: 

- registrering av fiskeriaktivitet

- sameksistens olje og fiskeri

- undervannsstøy og konsekvenser av seismikk

- høsting av raudåte

Hele dokumentet kan leses her

seismikk, oljeutvinning, raudåte, havområdene, lofoten, arealonflikt

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.