Vil grunnlovsfeste fellesskapets eie til fiskeressursene

Landsstyret i Norges Kystfiskarlag gjorde 18. juni følgende vedtak:

«Norges Kystfiskarlag ønsker en grunnlovsfesting av fellesskapets eie av de marine ressursene, og at grunnloven sikrer at disse bidrar til bosetning og sysselsetting i kystsamfunn».

Selv om tre grunnlovsforslag fra henholdsvis SV, Arnbeiderpartiet, Venstre og AP ble nedstemt i Stortinget nylig, åpner Stortinget for at man kan jobbe videre med et felles forslag om at de marine ressursene tilhører fellesskapet.

Samtlige av de tre foregående grunnlovsforslagene gjaldt vern av de marine ressursene, med bakgrunn i Havressurslovens §§ 1 og 2. Formålet med grunnlovsforslagene er å hindre privatisering av fiskeressursene og sikre at de hører til fellesskapet og kommer kystsamfunnene til gode. Selv om lovverket er klart og tydelig i dagens lovtekst, har vi gjennom lengre perioder opplevd at formålsparagrafene i lovverket overkjøres av andre hensyn. Det er særlig denne utviklingen som har gjort at Norges Kystfiskarlag i ulike sammenhenger har støttet en grunnlovsfesting av de marine ressursene, selv om mange vil påstå dette kun har en symbolsk effekt. Vi mener likevel at denne effekten ikke skal undervurderes. I så måte er Norges Kystfiskarlaget er positive til at loven og formålet med denne presiseres i Grunnloven.

norges kystfiskarlag, stortinget, grunnlovsforslag, fellesskapets eie av fisk må grunnlovsfestes

Deponering i Repparfjorden og bekymringer for forvaltningen av norske fjorder og fiskeriressurser

Norges Kystfiskarlag mener at Repparfjordens betydning som gyteområde for torsken er underkommunisert og anmoder Nærings- og fiskeridepartementet om en bedre og mer helhetlig forvaltning av fjordene våre som sikrer de kystnære marine ressursene og rekrutteringen til fiskebestanden.

Les Norges Kystfiskarlag sin anmonding til Næringsministeren og Fiskeriministeren her.

Raudåtehøsting bekymrer

Rødåta er en viktig matressurs for fisk i havområdene våre. Nå skal den også kunne tas i bruk for å utarbeide spesialfôr i oppdrettsnæringa, og som kosttilskudd og i kosmetikk.

I forrige uke ga regjeringen klarsignal for oppstart av kommersielt fiske etter rødåte, dette planktonet, som er en nøkkelart i økosystemet danner grunnlag for ressurssituasjonen for de sentrale villfiskbestandene. Også for sjøfugl og sjøpattedyr er denne arten viktig. 

Bekymringsfullt

Høsting av rødåte vil ifølge Fiskeridirektoratet kunne påvirke ulike deler av økosystemet: Selve rødåtebestanden, predatorbestander som beiter på rødåte, samt påvirkning i form av bifangst. 

Bifangst av egg, larver og yngel vurderes å ha den aller største påvirkningsfaktoren på økosystemet ved et rødåtefiske. Det er også dette som bekymrer kystfiskere aller mest.

Ettersom rødåta høstes med svært finmasket trål, betyr det at det er en stor risiko for innblanding av uønskede arter og undermåls fisk som beiter på planktonet under høsting. Dette innebærer fiskelarver som er så små at de i liten grad kan skilles ut fra rødåta for kontroll. Selv om disse fiskelarvene kanskje ikke utgjør det store volumet i tonn sammenlignet med gytebestandene av de samme artene, vil antallet enkeltindivider bli enormt- et individtall som igjen blir fjernet fra framtidig gytebestand. 

Kystfiskere er på ingen måte villig til å ta risiko som går på akkord med dette, og det er også grunnen til at Norges Kystfiskarlag frarådet et kommersielt fiske etter rødåte da Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsplan for rødåte var på høring i 2017. Vi kjenner ikke med sikkerhet til konsekvensene høstingen vil ha for økosystemet som helhet. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilke fiskeslag, sjøpattedyr og fugl som påvirkes av slik høsting, samt hvor mye rødåte forskjellige arter har behov for.

Kystbestandene vil slite enda mer

I NRK-sak publisert 17. mars uttaler blant annet forsker ved Havforskningsinstituttet at man ikke ser problemer med å gjøre fiske på rødåten i den grad det nå er åpnet for, og at deres jobb er å vurdere grunnlaget for om det er mulig å gjøre dette uten at det vil skade rødåten.

Bifangstproblematikk og påvirkning på øvrige bestander og økosystem ser tilsynelatende ikke ut til å være grunnlag for vurdering i like stor grad, og gjør at fiskere betegner innføring av et kommersielt rødåtefiske på nåværende tidspunkt som galskap.

At regjeringen nå også åpner opp for et rødåtefiske i kystnære områder, gir særlig grunn til bekymring. Høstingen skal her gjennomføres i de områdene hvor fiskelarver følger Golfstrømmen og tidevannsstrømmene ut i Barentshavet. Norges Kystfiskarlag frykter at man på sikt vil risikere betydelig skade på gytebestandene for langt flere arter enn rødåte ved dette fisket.

Riksrevisjonen påpekte så sent som i 2017 at fiskerimyndighetene har lagt for liten vekt på forvaltningen av kystbestandene. I sin rapport om fiskeriforvaltningen i sør ble det blant annet påpekt at nedgangen i kysttorsk og kystbrisling ikke er blitt fulgt godt nok opp med tiltak fra myndighetenes side. Begge disse, i tillegg til vanlig uer, er per i dag fiskebestander i dårlig forfatning. Høsting av rødåte i beite- og gyteområder for disse bestandene vil være katastrofalt.

Vi trenger mer forskning

Norges Kystfiskarlag er opptatt av at flerbestandshensyn i tråd med en føre-var-tilnærming må legges til grunn for forvaltningen av de marine ressursene.

Havforskningsinstituttet gjør årlige målinger av biomassen av dyreplankton, koordinert av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). 

En tidsserieanalyse mellom 1995 og 2018 viser at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 prosent i perioden etter 2003, uten at forskerne vet hva årsakene til dette er. Det gjør at flere setter spørsmålstegn ved hvorvidt høsting av plankton kan og bør bli en ny industri før vi har tilstrekkelig kunnskap på plass.

 

Publisert i Fiskeribladet 20. mars 2019.

fiskeridirektoratet, raudåte, økosystembasertforvaltning, nærings og fiskeridepartementet, havforskningsinstituttet, tråling

Naiv barsking

Fiskebåt har igjen avholdt årsmøte. Et årsmøte og en arena for de kondisjonerte. Et årsmøte som i dag av næringslivsfolk, Storting og styringsverk oppfattes som et av landets mest sentrale sjømatforum.

Ikke verst. En ting er sikkert. Fiskebåt vet og har øyensynlig lenge visst hva de holder på med. Om Norges Fiskarlag var invitert til møtet er ukjent for undertegnede, men at filologen og fiskebåtrederen Halstensen var tilstede der, fikk man etter hvert rede på.

Tatt i betraktning at filologi handler mye om språk og litteratur, oppfattes faget av mange også som oldtidskunnskap.

Slik sett er vel mannen lite «up to date» og kan unnskyldes, når han for åpen mikrofon ivrig beskriver havfiskeflåtens rene sti, samtidig som nordnorske fiskeres evne til å produsere forbrytelser i sin hverdag, hauses opp og forklares for møte og minister.

Slikt blir det oppstyr av. Ikke minst fra formannen i Nordland Fylkes Fiskarlag herr Jan Fredriksen.

Et angrep fra Halstensen på nordnorske fiskere tuftet på frekkhetens nådegave sier han, og lurer på hva det er som får mannen til å be fiskeriministeren skjerme havfiskeflåten og heller ta kystfiskerne i nord.

Fredriksen reagerer kraftig, og leverer et solid men også litt merkelig avisinnlegg.

For midt i skrivelsen ramler han ut i «mannsjitpraten» og tar et uforståelig oppgjør med Kystfiskarlaget og lagets leder Arne Pedersen.

Pedersen skal visstnok ha røpet ett eller annet fra fiskeriforhandlingene med Russland om lodda og loddefisket, i den hensikt at han vil skade Fiskarlagets omdømme. En alvorlig påstand fra Fredriksen. Å karakterisere Pedersen som en tyster med dårlig evne til å «synse» noe om fiskeri, er etter undertegnedes mening frekt og lite til å forstå.

Vel. Så var de plutselig to som var utstyrt med frekkhetens nådegave.

Naive Fredriksen og fiskebåtreder Halstensen. Ja ja.

Begge to godt fundamentert i Norges Fiskarlag. Den ene sentral i et mektig og toneangivende Fiskebåt. Den andre leder i et litt haltende Nordland Fylkes Fiskarlag. Et Fylkesfiskarlag som sammen med kystfiskere i flere fylkeslag må ta innover seg det faktum, at i maktkampen som har pågått i Fiskarlaget i mer enn 30 år, har man stort sett tapt alle slag. Også den siste trefningen, og senere vedtaket om en betydelig omorganisering av Norges Fiskarlag. Flertallsvedtaket, som ble gjort mot 23 stemmer fra delegatene fra Nordland, Troms og Finnmark, innebærer at fylkes og regionlagene skal vekk til fordel for tre nye gruppeorganisasjoner.

Sør-Norges- Fiskarlag, Nord-Norges Fiskarlag og havfiskeflåten i Fiskebåt.

Maktesløsheten til det som engang var ryggraden i Fiskarlaget og Kyst-Norge kom igjen til syne. Det Fiskebåt og Fiskarlaget her gjør, er ikke annet enn å tilby kystfiskerne i nord et opphold som permanent mindretall i organisasjonen. Ikke usannsynlig i håp om at de på sikt skal bli enda mindre.

Så ikke vær naiv Fredriksen. Slutt å tru at Fiskebåt som frittstående organisasjon i Fiskarlaget gir fra seg makta der.

Slutt å sleng dritt i tid og utid om Kystfiskarlaget og til Kystfiskarlaget. Ta heller en prat med denne organisasjonen og ledelsen der.

Snakk om en omorganisering av Norske fiskere som vil stå seg. En omorganisering som noen gutter allerede på åttitallet tillot seg å foreslå:

En todeling av sulamitten. En kystfiskerorganisasjon. En havfiskerorganisasjon.

Posten kommer heldigvis ennå en stund.

I dagens Fiskeriblad skriver daglig leder i Fiskarlaget-Nord:

«Nok en gang angriper Fiskebåt kystfiskerne i nord»

Spent på hva det handler om.

Steinar Friis

Medlem Kystfiskarlaget.

leserinnlegg, organisasjon, norges fiskarlag, kystfiskere, nors kystfiskarlag, fisketredernes forbund

Innspill om refordeling av hyse

Arbeidsutvalget i Norges Kystfiskarlag har i møte 13. mars gjort følgende vedtak:

  • Det er fortsatt tidlig på året, og Norges Kystfiskarlag anbefaler at det i første omgang innføres et fritt hysefiske for konvensjonelle kystfartøy under 28 meter største lengde. Det bør stilles vesentlige krav til utførelsen av fisket, herunder utstyr for fangstbegrensning som reduserer halstørrelse for snurrevad, og sekkutløsere som reduserer presset på fisken. Dette for å ivareta best mulig råstoffkvalitet.
  • Det vurderes på et senere tidspunkt om det blir nødvendig å la havfiskeflåten ta deler av kystflåtens hysekvantum. I slik tilfelle må det være en klar forutsetning at overført hysekvantum fra kyst- til havfiskeflåten må kompenseres gjennom et balansert kvotebytte.

Vedtakene er gjort med bakgrunn i Fiskeridirektoratets anmodning om innspill fra fiskerinæringen vedrørende følgende problemstillinger:

  • Bør det refordeles/innføres fritt fiske i lukket gruppe?
  • Bør det allerede nå refordeles hyse fra kystfiskeflåten til havfiskeflåten? I tilfellet hvilke kvanta og til hvilke fartøygrupper?

Kvotebytte fremfor overføring fra kyst til hav

Norges Kystfiskarlag tok senest høsten 2018 til orde for at eventuelle overføringer av hysekvantum fra kyst- til havfiskeflåten måtte kompenseres gjennom et balansert kvotebytte.

Fiskeriministeren har vært klinkende klar den senere tid på at det ikke skal flyttes fisk på tvers av etablerte fordelingsnøkler – det må også gjelde når det dreier seg om overføringer av kvantum oppover i lengdegruppene.

Norges Kystfiskarlag reagerer på at det er blitt en etablert sedvane med automatiske overføringer fra kyst- til havfiskeflåte, og at utfordringer som kystflåten møter i sitt fiske i stor grad avvises med henvisning til at det strider med etablerte fordelingsnøkler. Norges Kystfiskarlag ba i henvendelse til Fiskeridirektoratet i september 2018 om at det i stedet for en ren overføring av ufisket hyse fra kystflåten til trål, ble foretatt et kvotebytte som innebar at kystflåten fikk et tilsvarende torskekvantum i bytte mot hyseoverføringen. Dette med bakgrunn i trålflåtens avhengighet av blant annet hyse for å få tatt torskekvoten pga innblanding, og at hysa har vært lite tilgjengelig for store deler av kystflåten.

Norges Kystfiskarlag står fortsatt fast ved at et formalisert og balansert kvotebytte vil kunne bidra til å dempe de utfordringene som både kyst- og havfiskeflåten har hatt de siste årene.

Som en prøveordning for 2019 foreslo Norges Kystfiskarlag derfor under reguleringsmøtet høsten 2018 at et hensiktsmessig kvantum av trålernes torskekvote ble holdt igjen til eventuelle kvotebytter med kystflåten til og med 30. september. Ettersom det fortsatt er for tidlig å forutsi tilgjengelighet og fisketakt for kystflåtens hysefiske inneværende år, mener Norges Kystfiskarlag at kvotebytte fremfor en ren overføring uten at kystflåten kompenseres på noen som helst måte, må avvises.

Av markedshensyn, og på bakgrunn av hysefiskets betydning for landindustrien er det også viktig at eventuelle kvantum fra kystflåten ikke overføres til fartøygrupper som fryser fangsten, men blir levert fersk til industrien.

fiskeridirektoratet, hyse, havfiskeflåte, refordeling, hysekystflåte

Kystfiskerne og Halstensen

Inge Halstensen uttalte på årsmøtet til Fiskebåt i Oslo 12. februar at det var feil forum å ta opp tema rundt fiskerikriminalitet, som fiskeriministeren sa han ville jobbe for å komme til livs under sitt innlegg. Halstensen gikk deretter langt i å påstå at det var blant kystfiskerne i nord ministeren måtte lete, skulle han «ta» kriminelle. Det er unektelig litt spesielt av Halstensen å gå ut mot sjarkfiskerne på den måten. Det er den minste fiskeflåten, som betaler for at man gang på gang fisker ned loddebestanden – en avgjørende viktig nøkkelbestand for hele økosystemet og matkilde til flere kommersielt viktige bestander.

Uregistrert torsk i loddefangstene

Det tas store mengder torsk i loddefangstene. Uttaket av torsk som beiter i loddestimene registreres per i dag ikke i det norske kvoteregnskapet. Dette er et faktum russerne i flere omganger har påpekt i kvoteforhandlingene med Norge. Ut ifra dette kan derfor hevde at et uregistrert uttak av torsk skaper usikkerhet hva gjelder norsk fangststatistikk for torsk.

Dessverre motsetter både Fiskebåt og Fiskarlaget seg en ordning, som kan fastslå hva som tas i loddefangstene. Dette har ført til at heller ikke den norske forhandlingsledelsen ønsker å støtte en registrering av torsk i loddefangster, som er sterkt beklagelig.

Problematisk i fiskeriforhandlingene

Halstensen og Fiskarlaget har alltid sett mer lodde enn forskerne og kystfiskerne.

Ett år måtte selv ringnotrederne innrømme at de heller ikke hadde sett lodde på sine ekkolodd. Ringnotrederne fikk likevel fiske lodde. De fikk overbevist den norske forhandlingsledelsen om at lodda hadde gjemt seg under isen. Den lot seg derfor ikke registrere verken av forskere eller fiskere. Den lodda er muligens fortsatt under isen. Ingen har ennå sett den komme ut i isfritt hav.

Det skaper til tider utfordringer i den norske delegasjonen i fiskerikommisjonen, ettersom Fiskarlaget her hvert år stiller med tre representanter. Dette i motsetning til de andre næringsorganisasjonene som bare får delta med en representant hver. Det finns ingen saklig grunn for en slik overrepresentasjon.

Det var også denne overrepresentasjonen som gjorde det mulig å få presset igjennom et loddefiske i 2018. For første gang siden 2015 ble det besluttet å åpne for et kommersielt loddefiske, med en kvote på 205 000 tonn, som for øvrig var den høyeste kvoten siden 2012. Det var etter sigende ikke fare for loddebestanden lenger. Et loddefiske måtte kunne gjennomføres. Lodda hadde bare gjemt seg under isen for en stakket stund. Det knepet virket. Et uansvarlig fiske på lodde ble tillatt, om enn bare for ett år.

I år var det som kjent stopp igjen. På grunn av loddas viktige rolle i økosystemet ble det besluttet å ikke åpne for et loddefiske inneværende år, da det var fare for kollaps i bestanden. Når Halsteinsen nå «lover bråk» om det norske loddefisket i Barentshavet, kan vi ane hva den norske delegasjonen har i vente til kommende kvoteforhandlinger.

Kystfiskaralget mener at loddas hovedfunksjon er å være matkilde for andre kommersielt viktige arter. Ved et eventuelt fremtidig direktefiske etter lodde i Barentshavet forventer vi derimot at Norge ikke motsetter seg en troverdig registrering av hvor mye torsk som tas i loddefangstene, slik man hittil har valgt å gjøre.

Fiskeriministeren har en jobb å gjøre dersom han har tenkt å skaffe seg en ordentlig oversikt over norsk uregistrert fiske. Halstensen & co må naturligvis også inkluderes i dette arbeidet.

Skrevet av leder i Norges Kystfiskarlag, Arne Pedersen.

torsk, Barentshavet, lodde, norsk-russiske fiskeriforhandlinger, fiskerikriminalitet, uregistrert fiske

Hvorfor må trålstigen stå fast?

Dersom man reduserer avsetningen til trålerne til det nivå, som er lik det de faktisk leverer til landbasert produksjon i Norge, og gir kystflåtens en større andel av den norske totalkvoten på torsk, så vil det styrke kysten vesentlig.

Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson og medlem av næringskomiteen uttaler at trålstigen står fast. Hvorfor må den det?

Den opprinnelige politiske begrunnelsen for å avsette 30% av norsk totalkvote på torsk til trålerne var at dette skulle sikre arbeid og inntekt til norske fiskeindustriarbeider for landbasert produksjon i Norge. Dette skjer i liten grad og slik har det vært en god stund allerede.

Hva er AP’s og næringskomiteens begrunnelse for at trålstigen skal stå fast. Det gjentas ofte, men det følger ikke med en politisk begrunnelse for hvorfor det må være slik for all fremtid. Det er for svakt.

Slik trålerleveransene fungerer i dag treffer de dårlig. Tråldrift er ikke å foretrekke dersom man setter fangstmetoden i et miljøperspektiv. Hva skal trålernes bidrag være i et grønt skifte – ingen ting? Tråldrift treffer dårlig i forhold til den opprinnelige målsettingen om arbeid og inntekt til dem som har valgt å bosette seg langs kysten og inne ved fjordene.

Dersom trålstigen begrunnes med forutsigbarhet, da bør man kunne ha en mening om hvem det er som skal ha denne forutsigbarheten. Er det de som har investert i trålkonsesjoner, som må sikres avkastning på investert kapital eller er det de, som har valgt å leve sine liv på kysten, som skal sikres arbeid og inntekt.

Store mengder råstoff levert fra trålerne produseres i utlandet og gir derfor liten sysselsettingseffekt her hjemme.  Det bør ikke være den norske næringskomite sin oppgave å sikre arbeidsplassene i Kina med norsk fisk.

Dersom man reduserer avsetningen til trålerne til det nivå, som er lik det de faktisk leverer til landbasert produksjon i Norge, og gir kystflåtens en større andel av den norske totalkvoten på torsk, så vil det styrke kysten vesentlig.

Arne Pedersen

Leder Norges Kystfiskarlag

norges kystfiskarlag, trålstigen, stortinget, næringskomiteen, pliktstemet

Presisering angående sak i Kyst og Fjord uke 49

Knyttet til forrige ukes papirutgave av Kyst og Fjord (uke 49) side 4 og 5, samt tilhørende nettsak med tittel «Vil ikke klare full krabbekvote», ser Norges Kystfiskarlag seg nødt til å klargjøre hva som er lagets standpunkter angående åpen gruppe, kongekrabbekvoter og kystfiskekvote. Dette i tilfelle lesere skulle være i tvil om hva Kystfiskarlaget mener etter å ha lest artikkelen.

For å ha bragt det på det rene så er Norges Kystfiskarlag i likhet med mange fiskere begymret for Fiskeridirektoratets forslag til kvotestørrelser for 2019 som nå ligger til vurdering hos NFD. Vår bekymring rettes til åpen gruppe som helhet, og vi mener at gruppa må styrkes med et større kvantum fisk enn det Fiskeridirektoratets forslag tilsier. Derfor har vi også rettet en henvendelse til fiskeriministeren for å påpeke nettopp dette. At kvotekuttet kan bety mannefall i kongekrabbefangstene har derimot ikke Kystfiskarlaget vært bekymret for. Derfor må det presiseres at reaksjonen gjelder det foreliggende forslag på kvotestørrelsen for åpen gruppe, og ikke fordi størrelsen på kvoten er så liten at den står i fare for å stoppe hele krabbefisket, slik Arne Pedersen er sitert innledningsvis på side 5 i saken. Også på avisens forside kan man få inntrykk av at det er kongekrabbefiskerne et kvotekutt i åpen gruppe vil ramme hardest. Dette er Norges Kystfiskarlag uenig i. Denne påstanden som rettes av Kyst og Fjord (og ikke Arne Pedersen) kan for øvrig tilbakevises, da statistikk fra Fiskeridirektoratet i forbindelse med høring om fangst av kongekrabbe i 2019 viser at en økning av omsetningskravet fra 100 000 til 200 000 kr vil ha minimal effekt på andelen aktører som vil kvalifisere seg til full kongekrabbekvote i 2019. Altså er Kyst og Fjords påstand om mannefall i kongekrabbefiske feil. 

Omsetningskravet fra annet fiskeri, uavhengig av om kravets størrelse er 100 000 eller 200 000, er på ingen måte knyttet til torsk alene. Tvert imot har Norges Kystfiskarlag tatt til orde for at reguleringer og kvotesystem bør stimulere til at det fiskes på andre fiskeslag enn torsk, og at man kan få en bedre kapasitetsutnyttelse ved å regulere deltakelse i blant annet åpen gruppe gjennom aktivitetskrav.

Når det gjelder spørsmål om omsetningskrav i kongekrabbefisket og størrelsen på dette, har Norges Kystfiskarlag påpekt at det økte omsetningskravet kan ha bidratt til å legge et ekstra stort press på situasjonen for åpen gruppe (torsk) inneværende år. Omsetningskravet bør derfor fastsettes med henblikk på fiskepresset i andre fiskerier.

Når det gjelder kystfiskekvoten står Norges Kystfiskarlag fast ved at denne må endres til å omfatte alle fartøy i åpen gruppe uavhengig av geografisk tilhørighet, også utenom virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning. Vi mener at retten til fiske er grunnlag for både bosetting og kultur i alle fiskeriavhengige kyst- og fjordsamfunn.

kongekrabbe, kystfiskekvote, åpen gruppe, 2019, omsetningskrav, arne pedersen , kyst og fjord

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.