Ber om bedre tid

Norges Kystfiskarlag har i henvendelse til Norges Råfisklag og Fiskeridirektoratet bedt om at ordinær signering av landings- og sluttsedler også skal være mulig etter 1. desember. 

Bakgrunnen er meldingen fra Råfisklaget om at fra og med 1. desember skal alle sedler signeres digitalt via mobil eller app. Ordinær signering vil fra og med denne dato ikke lenger være mulig uten særskilt dispensasjonssøknad.

Norges Kystfiskarlag ber om at Råfisklaget utsetter krav om elektronisk signering av landings- og sluttsedler over en forlenget innfasingsperiode, ved at man fortsetter å tilby ordinær signering fremfor å kreve dispensasjonssøknader fra den enkelte fisker.

Norges Kystfiskarlag er innforstått med at kravet om elektronisk signering har vært et offentlig krav ihht. landingsforskriften fra og med 1. mars 2020 og at Råfisklaget er det siste salgslaget som iverksetter håndhevingen av denne bestemmelsen.

Selv om elektronisk signering av sluttsedler har vært en frivillig mulighet som fiksere har kunnet benytte siden slutten av mars, erfarer Norges Kystfiskarlag at det er få fiskere fra den mindre kystflåten som har tatt i bruk appen. En del fiskere har heller ikke vært klar over denne muligheten og sier at informasjonen er ny for dem. Nylig pressemelding om at e-løsning vil bli obligatorisk fra og med 1. desember har derfor utløst en rekke negative reaksjoner fra fiskere som mener innføring på så kort varsel er urimelig.

Sett i lys av at Råfisklaget er det største salgslaget og at det dreier seg om et stort antall fiskere som vil omfattes, mener Norges Kystfiskarlag det er svært uheldig at fiskere ikke er blitt tilstrekkelig informert om endringer før man gjør kravet om e-signering obligatorisk.

Norges Kystfiskarlag har vært positive til en innfasing av elektroniske løsninger for å lette yrkeshverdagen til fiskere, men mener at en tidsperiode på 5 uker fra offentliggjøring til man forbyr ordinær signering er urimelig kort tid. All erfaring med innfasing av digitale løsninger ellers i samfunnet viser at oppslutningen om disse øker i takt med at brukerne blir informert og får tilstrekkelig med tid til å områ seg med disse før det tas i bruk.

Hvordan ta i bruk Kystfiske-appen

Det er nå lagt ut veiledning fra Fiskeridirektoratet om hvordan man laster ned og installerer "Kystfiske appen" til smart-telefon. Vedlagt er link til artikkelen. Dersom det er noen spørsmål skal vi forsøke hjelpe til i den grad det er mulig, men oppfordrer primært til å ta kontakt med Fiskeridirektoratet først på telefon 993 04 573. De har ansatt egne behandlere til å hjelpe fiskere sette seg opp med dette nye verktøyet.

http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Rapportering/Fartoey-under-15-meter-kystfiskeappen/Slik-laster-du-ned-kystfiskeappen

Innmelding av faststående redskap

Lofotfisket er nå i full gang, og Norges Kystfiskarlag minner om at det fra og med 20. februar frem til 1. april er utarbeidet en lokal regulering fra Lofotodden og innover langs Lofotentil og med Vågan kommune. Vi oppfordrer lokale og tilreisende fiskere om å gjøre seg kjent med detaljene dette innebærer for utøvelsen av fisket i dette området, og orientere seg om gjeldende forhold før man starter fisket. Det er hver enkelt fiskers ansvar å sørge å holde seg oppdatert på forhold som kan påvirke potensielle redskaps- og brukskonflikter. På Barentswatch holder du deg enkelt oppdatert over fiskeriaktivitet i ditt område.

Lokal regulering i Øst-Lofoten

I forbindelse med avviklingen av Lofotfisket og erfaring med en del brukskonflikter i fjor, er det er utarbeidet en lokal regulering for Øst-Lofoten i 2018 som trer i kraft fra og med 20. februar og varer til 1. april. Dette innebærer blant annet at all faststående redskap skal merkes og meldes inn til Kystvaktsentralen både ved setting og opptak. Redskapene skal også være forsvarlig merket med flagg og refleksmidler.

Du kan rapportere via telefon eller appen FiskInfo

Som tidligere er det mulig å ringe Kystvaktsentralen på tlf 07611. I tillegg kan du bruke appen "FiskInfo", som FHF har utviklet i samarbeid med SINTEF, Kystvaktsentralen, Barentswatch og Fiskeridirektoratet. Her kan du som fisker enkelt rapportere inn når du setter og tar opp redskap. Du kan også melde fra om tap av utstyr. På denne måten økes sannsynligheten for gjenfangst, slik at man unngår spøkelsesfiske og forsøpling i havet.

lofoten

Kart over område

 

MØTE OM NYE RAPPORTERINGSKRAV FOR FISKEFLÅTEN

Norges Kystfiskarlag ga onsdag sine tilbakemeldinger på regjeringens plan for reform av ressurskontrollen og kamp mot fiskerikriminalitet sammen med Norges Fiskarlag og Pelagisk Forening.

Leder i Kystfiskarlaget, Tom Vegar Kiil sier at flåteleddet er beredt på å gjøre sin del av jobben i kampen mot kriminalitet, men er tydelig på at ERS ikke er veien å gå. Vi frykter at rapporteringskravene som er varslet for flåten under 15 meter dessverre ikke kommer til å ha den effekten myndighetene ønsker når det kommer til å få bukt med organisert kriminalitet. Tiltak vi mener vil være mer treffsikkert er økt tilstedeværelse av kontrollmyndighetene, gjerne i kombinasjon med kamera på kaiene. Vi mener også at åpne tilgjengelige regnskap over inn- og utgående fisk fra hvert enkelt anlegg må på plass.

Kiil fortsetter: - Flåtegruppen vi representerer er sammensatt av veldig mange forskjellige fartøy med ulik størrelse, driftsmønster og omsetning som ikke gjør disse fartøyene sammenlignbar med flåten som i dag er pålagt VMS og ERS. For oss blir det derfor helt nødvendig å få på plass tilpassede krav som er praktisk gjennomførbar og økonomisk forsvarlig, særlig for de aller minste fartøyene.

Norges Kystfiskarlag har vært tydelig på at krav om posisjonsrapportering for flåten under 15 meter bør løses gjennom krav til AIS, og beklager at Nærings- og fiskeridepartementet har sett bort i fra vår og en samstemt næring sitt syn i denne saken. Kystfiskarlaget skal likevel være en konstruktiv part i det videre arbeidet med å få på plass løsninger som skal være både praktisk og kostnadsmessig overkommelig for samtlige fartøy under 15 meter.

 

Ønsker elektronisk sporing for alle

Aktiviteten i kystsonen øker og disse aktivitetene konkurrerer om et begrenset og ofte overlappende areal. Mange interesser skal ivaretas og avveies mot hverandre, og i disse prosessene er det et økende behov for å kunne dokumentere fiskerinæringens aktivitet og fremtidige behov for areal.  Blant annet på denne bakgrunn foreslår Fiskeridirektoratet at alle fartøy uavhengig av lengde skal rapportere posisjon og fangstdata til fiskerimyndighetene. dette melder Fiskeridirektoratet i en pressemelding 28. september.

Tilgang til posisjonsdata fra båter under 15 meter vil gi sikrere og mer robuste data med bedre kvalitet. Dette er blant annet vesentlig for å kunne ivareta denne delen av fiskeflåtens reelle behov for areal i kystsonen.

Gevinst for fiskerne og kommunene

Posisjonsdataene vil bli kartfestet og formidlet gjennom kystnære fiskeridata, og dermed også digitalt tilgjengelige for kommunene.

– Det vil være en gevinst for fiskerne at bedre data vil gi kommunene et mer omfattende kunnskapsgrunnlag for å ta hensyn til fiskeriinteressene i arealplanprosesser. Det setter også Fiskeridirektoratet bedre i stand til ivareta denne delen av fiskeflåtens reelle behov for areal i kystsonen gjennom oppfølgende dialog med kommunen, sier seksjonssjef Anne Kjos Veim i Fiskeridirektoratet.

Den norske fiskeflåten består av ulike lengdegrupper der lengdegruppene under 15 meter har flest fartøy. Fartøy over 15 meter har i flere år vært underlagt rapportering av posisjon og fangst (avgang, fangst og landing), enten via satellitt, AIS, telefoni (bredbånd) eller radio. Men de aller fleste fartøy under 15 meter har hittil ikke vært pålagt rapportering.

– Vi ser at behovet for data fra fiskeflåten er økende, både i forhold til arealforvaltning, men også med hensyn til markedsadgang hvor ulike sertifiseringsorganer etterspør dokumentasjon om hvor fisken er fanget. God datatilgang vil i så måte være et argument for å oppnå slik sertifisering. Først og fremst er bedret datatilfang viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning og oppfylle de krav som stilles til oss som en ledende fiskerinasjon, sier Veim.

Vil ha mer informasjon

Fiskerimyndighetene har i dag en nokså god oversikt over ressursuttaket av de kommersielt viktigste bestandene, men mangler data fra mange mindre bestander, lokale bestander og bestandskomponenter. Ved å utvide kravet til å rapportere fangst og posisjon til hele den norske fiskeflåten vil både forskning og forvaltning få bedre oversikt.

– Med dagens begrensede kunnskap om beskatning og bestandssituasjon for mange bestander, reflekteres også kunnskapsnivået i tiltakene ved at føre-var prinsippet kan gi strengere reguleringer enn det vi ellers kunne hatt som følge av at vi har for liten kunnskap, sier Veim.

Det er et omfattende forslag som er oversendt Nærings- og fiskeridepartementet for vurdering. Fiskeridirektoratet foreslår i prinsippet å stille hele den norske fiskeflåten likt med hensyn til rapporteringsplikt. Det betyr at kravet til rapportering av posisjon og kravet til fangstrapportering hvor flåten rapporterer avgang fra havn, fangstoperasjoner og hvor man skal lande fangsten skal omfatte alle norske fiskefartøy uavhengig av størrelse. Et system med toveis kommunikasjon gjør det mulig å spisse kunnskapen i ressursforskningen. Dette åpner for at Havforskningsinstituttet kan bestille mer utfyllende informasjon fra utvalg av flåten. Dette vil kunne dekke behovet for etterspurt overvåkningsfiske/forskningsfiske, for eksempel etter pigghå.

Det blir foreslått å videreføre krav som allerede i dag blir stilt til flåten over 15 meter og som er nedfelt i den såkalte ERS-forskriften.

– Vi stiller ikke krav til hva slags tekniske løsninger som fiskerne vil velge så lenge dette er i tråd med regelverket som regulerer rapportering. Det finnes flere ulike løsninger som satellitt, AIS, telefoni (GPRS) og VHF-radio, og kostnadene ved anskaffelse og bruk varierer og er et valg som flåteeierne selv må ta, sier Veim. Kystfiskeappen som i dag brukes vil fases ut.

Trinnvis innføring

Kravet til rapportering fra fiskeflåten har vært innført trinnvis og det er også foreslått nå. Forslaget innebærer at 5164 (per september 2018) nye fartøy blir pålagt rapportering av posisjon og fangst. Fiskeridirektoratet foreslår følgende plan for innføring av rapportering for alle norske fiskefartøy under 15 meter.

Fartøy mellom 11 og 14,99 meter: 1. januar 2020 (gjelder 662 fartøy)

Fartøy mellom 10 og 10,99 meter: 1. januar 2021 (gjelder 1649 fartøy)

Fartøy under 10 meter: 1. januar 2022 (gjelder 3304 fartøy)

rapportering av rekefiske i sør innenfor 4 nm.

I Fiskeridirektoratet foregår det for tiden et arbeide med å innføre ordinær sorteringsrist i rekefisket i
sør, innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene. I dette arbeidet har vi blant annet avdekket at
tilstrekkelig kunnskap om bifangst, bruk av selektive innretninger etc., ikke er så detaljert som
ønskelig. Særlig gjelder dette for fartøy under 12 m, som ikke er pålagt å bruke elektronisk
rapportering.

Samtidig er Fiskeridirektoratet informert om at sertifiseringsordningen ‘Marine Stewardship Council’
(MSC) vil revurdere det norske rekefisket i løpet av høsten. Blant de kravene som stilles der er
innføring av sorteringsrist og bedre rapportering av fangstsammensetningen i rekefisket.
Fiskeridirektoratet ser et klart behov for å innhente mer informasjon som vil øke
dokumentasjonsgrunnlaget for å kunne vurdere de forhold som MSC sertifiseringen medfører.
Fiskeridirektoratet har laget et elektronisk skjema som er myntet på å bidra til å forbedre
informasjon om rekefisket i sør innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene. Dette gjelder hva slags trål
som brukes, eventuelle seleksjonsmetoder og fangstsammensetning med vekt på reker og torsk.
Første gang registreringen tas i bruk skal vedkommende fylle ut et registreringsskjema her, og deretter et
eget skjema for registrering etter hver tur, her. Skjemaene finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside
under Skjema – Yrkesfiske – ‘Rekefiske i sør innenfor 4 nm.

Skjemaet skal fylles ut etter hver tur. Dette kan gjøres i land, dersom det ikke er tilgjengelig
datamaskin om bord i fartøyet. Innsamlet data vil kun bli brukt av Fiskeridirektoratet, og næringsorganisasjonene kan bruke
opplysningene (i anonymisert format) overfor MSC, dersom de ønsker dette.
Det presiseres at bruk av dette skjema er frivillig.

Rekefiske i sør innenfor 4 nm. - rapportering

I Fiskeridirektoratet foregår det for tiden et arbeide med å innføre ordinær sorteringsrist i rekefisket i
sør, innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene. I dette arbeidet har vi blant annet avdekket at
tilstrekkelig kunnskap om bifangst, bruk av selektive innretninger etc., ikke er så detaljert som
ønskelig. Særlig gjelder dette for fartøy under 12 m, som ikke er pålagt å bruke elektronisk
rapportering.

Samtidig er Fiskeridirektoratet informert om at sertifiseringsordningen ‘Marine Stewardship Council’
(MSC) vil revurdere det norske rekefisket i løpet av høsten. Blant de kravene som stilles der er
innføring av sorteringsrist og bedre rapportering av fangstsammensetningen i rekefisket.
Fiskeridirektoratet ser et klart behov for å innhente mer informasjon som vil øke
dokumentasjonsgrunnlaget for å kunne vurdere de forhold som MSC sertifiseringen medfører.
Fiskeridirektoratet har laget et elektronisk skjema som er myntet på å bidra til å forbedre
informasjon om rekefisket i sør innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene. Dette gjelder hva slags trål
som brukes, eventuelle seleksjonsmetoder og fangstsammensetning med vekt på reker og torsk.
Første gang registreringen tas i bruk skal vedkommende fylle ut et registreringsskjema her, og deretter et
eget skjema for registrering etter hver tur, her. Skjemaene finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside
under Skjema – Yrkesfiske – ‘Rekefiske i sør innenfor 4 nm.

Skjemaet skal fylles ut etter hver tur. Dette kan gjøres i land, dersom det ikke er tilgjengelig
datamaskin om bord i fartøyet. Innsamlet data vil kun bli brukt av Fiskeridirektoratet, og næringsorganisasjonene kan bruke
opplysningene (i anonymisert format) overfor MSC, dersom de ønsker dette.
Det presiseres at bruk av dette skjema er frivillig.

Viktig oppfordring vedrørende bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl

Norges Kystfiskarlag støtter seg til en viktig oppfordring fra Fiskeridirektoratet og organisasjonene om å rapportere inn uønsket bifangst av sjøpattedyr, sjøfugl, svamper og koraller:

Oppfordring til alle norske fiskere

Utilsiktet og uønsket bifangst av sjøpattedyr, sjøfugl, svamper og koraller kan forekomme ganske ofte og er rapporteringspliktig i henhold til gjeldende forskrift (J-10-2021). Men rapportering av utilsiktet og uønsket bifangst skjer svært sjelden selv om dette er pålagt, og det kan få store negative konsekvenser dersom ikke rapporteringen kommer opp på et mer riktig nivå.

Derfor har alle de sentrale organisasjonene på fiskerisiden og Fiskeridirektoratet gått sammen om denne oppfordringen til alle fiskere om å rapportere inn uønsket bifangst av sjøpattedyr, sjøfugl, svamper og koraller. Med bakgrunn i tilgjengelige data og intervjuer med utvalgte fiskere anslås det at det årlig fanges 22.000 sjøfugler og 3.500 niser som bifangst. Dette er langt over de tall som blir rapportert. I tillegg kommer et ukjent antall sel som fanges i garn og bifangst av svamper og koraller, spesielt i trålfisket.

Konsekvensene av mangelfull rapportering kan bli at norske fiskerier kan miste miljøsertifiseringer som er viktige for eksport av fisk til flere markeder. Det er fiskerinæringen selv som for eksempel har fått ulike fiskerier sertifisert av Marine Stewardship Council (MSC), og formålet er å sikre tilgang for norsk fisk og fiskeprodukter i viktige markeder. Disse sertifiseringene har allerede vilkår som forplikter norske fiskere å rapportere all ikke-kommersiell bifangst og de kan bli suspendert hvis ikke dette kommer raskt på plass.

I følge den amerikanske loven om beskyttelse av sjøpattedyr (Sea Mammals Act) vil land som ikke har troverdig, eller som har mangelfull rapportering av bifangst av sjøpattedyr kunne bli utestengt fra det amerikanske markedet. USA vil håndheve denne bestemmelsen fra 1. januar 2022. Det er ikke utenkelig at også andre land vil kunne følge USAs eksempel og innføre strengere miljøkrav til import av fisk og fiskevarer, og eksporten av norsk fisk kan dermed bli skadelidende.

Til slutt vil vi fremheve at mangelfull og fraværende rapportering av sjøpattedyr, sjøfugl, svamper og koraller vil kunne skade omdømmet til norsk fiskerisektor og det vil kunne bli pekt på at Norge ikke driver en bærekraftig forvaltning av sine naturressurser. Vi viser i så måte til formålsparagrafen i Havressurslova der det heter:

«Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna».

Med vennlig hilsen

Kristian Sandtorv, styreleder i Pelagisk Foreining
Tom Vegar Kiil, leder i Norges Kystfiskarlag
Jonny Berfjord, leder i Fiskebåt
Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskerlag
Jonny Caspersen, styreleder i Norges Råfisklag
Tore Roaldsnes, styrleder i Surofi
Tonny Grotle, styreleder i Vest-Norges Fiskesalgslag
Jan Bredsand, styreleder i Fiskehav
Lars Ove Stenevik, styreleder i Norges Sildesalgslag
Per Sandberg, fiskeridirektør

Kontaktinformasjon: Norges Kystfiskarlag Postboks 97, N-8380 Ramberg
Telefon: 76 05 21 00 | Fax: 76 05 21 01 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.