Krever endringer i kveite- og breiflabb forslag

Kystfiskarlaget er kritisk til flere av Fiskeridirektoratets forslag til regulering av kveite og breiflabb. 

Krever endringer i kveite- og breiflabb forslag

(Les hele dokumentet her)

Kveitefisket er et svært viktig fiskeri for den minste flåten og fiskeindustrien ettersom deler av fisket foregår i perioder der det ellers er lite aktivitet langs kysten. Muligheten til å kjøpe kveite gjennom sommeren og frem til høstfisket starter gir en jevnere råstofftilgang og dermed mer stabile arbeidsplasser for fiskeindustrien.

Disse forholdene bør veie tungt når nye reguleringer skal vurderes. En fartøykvote på 3 tonn vil i mange tilfeller kun dekke bifangsten for et fartøy i løpet av året. En slik regulering vil således utradere direktefisket etter kveite med de konsekvenser det innebærer for en flåte og industri som allerede er kneblet av stramme reguleringer i flere andre fiskerier.

Kystfiskarlaget mener fartøykvoten må ligge mellom 10 og 20 tonn i 2025 slik at det er rom for både uunngåelig bifangst og et direktefiske på høsten. Videre mener vi det er uheldig å trekke bifangst fra fartøykvoten ettersom bifangstadgangen er ment for å holde fiskeriet i gang gjennom året. Det er et viktig og overordnet fiskeripolitisk prinsipp å stimulere til mer helårlig fiske, ettersom en del bifangst av kveite er uunngåelig i andre fiskeri vil det være et feilsteg å straffe de som fisker utenom hovedsesongene.

Breiflabb

Norges Kystfiskarlag støtter ikke forslagene og vil fraråde Fiskeridirektoratet å innføre et strengt reguleringsregime for breiflabb basert på det vi anser som et svakt kunnskapsgrunnlag rundt bestandsvurderingen. De fremlagte vurderingene baserer seg kun på fangststatistikk samt en referanseflate på 8 fartøy. Det vises videre til uttalelser fra Havforskningsinstituttet om at breiflabbestanden er i god forfatning, noe som samsvarer med fiskernes oppfatning.

Vi ber Fiskeridirektoratet ta hensyn til at det nå innføres innstrammende reguleringer i en rekke fiskerier, herunder torsk, brosme, lange og kveite. Disse nye reguleringene skaper samlet sett et reguleringsregime som er svært utfordrende for mange. Dersom det dokumenteres at breiflabbestanden er i dramatisk dårlig forfatning vil det være naturlig å innføre strammere reguleringer, men slik synes ikke situasjonen per i dag – hverken basert på Havforskningens resultater eller fiskernes erfaringer. Norges Kystfiskarlag mener derfor en regulering av bestanden må avvente til det foreligger klar dokumentasjon på at bestanden nærmer seg underkanten av et føre-var nivå.

Dersom det likevel innføres endringer i fredningstiden for breiflabb foreslår Kystfiskarlaget at denne heller settes fra 1.mars-15.juni ettersom fiskerne erfarer at det fremdeles er rogn i breiflabben frem til denne perioden (rundt 10.-15.juni)